Debatt

Rusmidler og maritim kulturarv. Kort sagt 22. januar

  • Redaksjonen

Dette er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunnskap som rettesnor

Jeg takker for Anders Danielsen Lie sitt svar og er enig at rusdebatten handler om mer enn avkriminalisering. Debatten handler endelig om å bruke kunnskap om rusmidler som rettesnor i helse- og justispolitikk.

Lie «understreker», med henvisning til MDMA, at han aldri vil anbefale en behandling før det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for effekt og sikkerhet. Han er også engstelig for at leger «lures» til å skrive ut rusmidler på resept som deretter vil gjøre personen «hekta». Men MDMA gir ikke fysisk avhengighet, og over tusen mennesker har forsøkt MDMA i klinisk setting uten en eneste alvorlig bivirkninger. For psykedelia sitt anliggende, så er de er fysiologisk veltolerert, gir ingen organskade og fører ikke til avhengighet.

Dessuten, i de lovende studiene på MDMA og psilocybin, til henholdsvis posttraumatisk stress lidelse og kreftrelatert angst og depresjon, gis stoffene i samtaleterapi med spesialister. Dette er vesensforskjellig fra mye av dagens psykofarmaka, som gis daglig og er farligere. Lie har således misforstått både skadepotensialet og bruksindikasjonen, om han tror leger skal skrive ut disse på resept.

Stoffene er ment for hardtrammede mennesker som lider og ikke har hatt effekt av Lies «dokumenterte behandling». Tross Lies moralrelativistiske «magefølelse» velger jeg å se optimistisk på forskningen som kan innføre trygge alternativer som beviselig har fått mennesker ut av en vond og kanskje dødelig spiral. Det gjør også ekspertene.

Andreas Wahl Blomkwist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet


Ikke glem vår maritime kulturarv

I «Her er vår kulturarv» i Aftenposten 15. januar savner jeg omtale av våre maritime konstruksjoner som i århundrer har vært av stor betydning for det norske samfunn. Vi har vikingskipene i Vikingskipshuset på Bygdøy der vi også har Norsk Maritimt Museum med både eldre og yngre fartøy. Riksantikvaren har fredet eller vernet over 200 fartøy.

Under 1. verdenskrig medvirket den norske handelsflåte til at det ikke ble hungersnød i Norge. Under 2. verdenskrig var den norske flåten av stor betydning for at de allierte vant krigen. Etter begge disse krigene sviktet politikerne når det gjaldt hjelp til sjømennene og deres pårørende.

Siden 1970-årene har det vært en rivende utvikling av oljeplattformer og oljeinstallasjoner, samt supplyskip og fiskemærer.

Fortsatt er det slik at våre maritime konstruksjoner medvirker til betydelige inntekter for det norske samfunn. Dette muliggjør indirekte til delfinansiering av de «kanoner» som Aftenposten har valgt å ta med i den norske kulturarv.

Det at vi i århundrer har vært en sjøfartsnasjon, er blitt en viktig del av vår kulturarv og identitet. En del av våre maritime konstruksjoner bør derfor vurderes som «kanoner».

Jan G. Langfeldt


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Narkotikapolitikk