Debatt

I arbeidet med kommunereformen er det ikke linjalen som er redskapet, men kalkulatoren | Jørgen Moltubak

  • Jørgen Moltubak, forfatter
"Smørbukk" var en av båtene som har bragt mange nesoddinger fra det urbane, hektiske Oslo til den rurale fred i Nesodden kommune.

Hva skjedde med den individuelle og kollektive identiteten?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et av mine klareste minner fra geografitimene på skolen var da vi lærte om Afrika. «Ser dere noe rart med grensene her?» spurte læreren. «Ser dere at de er tegnet med linjal?». Noe av den samme undringen har jeg når jeg følger kommunereformen, debattene og avstemningene over det ganske land. Denne gangen er det ikke linjalen som er redskapet, men kalkulatoren.

Hva betyr det å bo i en kommune? En kommune har en identitet. Den gir tilhørighet. Man kan ha mye moro med alle kjerneverdier, slagord og visjoner som har hjemsøkt vårt kommunale land de siste tyve årene, men de har åpenbart hatt en funksjon.

Kollektiv identitet

«Rauma kommune skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker», sier de ett sted. «Sammen skaper vi det gode livet», sier de et annet sted. Visjonene sier noe om folkene, det sier noe om tilhørighet. Det samme med kommunevåpen, ordførerkjede og kommunens omdømme. Kommunetilhørighet handler om individuell og kollektiv identitet.

Denne dimensjonen synes å være helt borte fra debatten. Leser man avisene (og på grunn av en noe omskiftelig fortid, følger jeg lokalaviser fra flere deler av landet), ser det ut til at de primære argumentene handler om hva som lønner seg. Hvem som vil tjene på en sammenslåing, og hvem som vil tape på den.

Deretter: De små kommunenes frykt for å bli slukt av de store, og de store kommunenes villighet til å slå seg sammen med de små. Store enheter skal sikre større fagmiljøer og bedre økonomi.

Nesodden

I disse dager er det også avstemning i den kommunen hvor jeg har holdt til de siste åtte årene: Nesodden. Spørsmålet jeg som innbygger skal ta stilling til er: Bør Nesodden bli en del av Follo? Ja eller nei. I debatten som har gått på nett, blogger og diverse lokale Facebook-grupper, er det fordeler og ulemper – gjerne økonomiske – som veies mot hverandre.

Ett av paradoksene er at kommunene fremstilles som konkurrenter. Som bedrifter som opererer i et marked der konkurransedyktighet er blitt et nøkkelord. Er det slik det skal være? Når ble kommunene som små fyrstedømmer i evig konflikt?

Den rurale freden

Etter åtte år på Nesodden har jeg fått Nesodden-kulturen, Nesodden-sjelen inn under huden. Det hender sogar jeg omtaler meg selv som Nesodding, selv om jeg ikke gjør det i nærheten av de innfødte, som mener man må ha bodd her siden 1800-tallet for å kvalifisere til det.

Å være nesodding er blitt en del av identiteten min. Hva betyr det? Hva har jeg felles med de andre her ute? Vi er folk som både dyrker det urbane storbylivet og den rurale freden. Vi vil ha fullt utbytte av livet i Oslo, samtidig som vi vil slappe av i naturen langs Bunnefjorden og Oslofjorden. Vi flytter hit på tross av båtturen, men blir boende på grunn av den. Vi simpelthen liker mye som andre folk ikke liker, at ting går litt sakte noen ganger, for eksempel.

Snevre økonomiske betraktninger

Hvor vil jeg? Jo, en slik forståelse av hver enkelt kommunes identitet og selvforståelse burde, mer enn snevre økonomiske betraktninger, ligge til grunn for kommunereformen. For Nesoddens del kunne det føre til ideer som: Hva om vi spurte Oslo om å få overta Hovedøya, Gressholmen og kanskje en flik av Aker Brygge, for å styrke oss som by & land – kommunen? Kystkommunen med yrende båtliv på kryss og tvers av fjorden?

Naturlige inndelinger

På Gressholmen er kafeen nå nedlagt etter 25 år, og det ville helt sikkert være noen Nesoddinger som kunne starte opp der – vi har fantastiske Hellviktangen allerede. Eller hva med å se over fjorden, til Hurumlandet og kommunene på den andre siden? Vi kunne satse på et kollektivnett til sjøs som vi ikke har sett maken til siden privatbilismen ble introdusert. Hvem har vi lyst til å treffe? Hva slags folk tror vi at vi passer sammen med? Hvilken virkelighet vil vi skape i fremtiden? Hvem vil vi være i fremtiden? Det er spørsmålene vi burde stille – ikke hvem vil vi tjene på å slå oss sammen med.

Da jeg vokste opp hang kommunetilhørighet nøye sammen med identitet og tilhørighet, og også til naturlige geografiske inndelinger. Derfor virket det så rart å se Afrika med sine linjaltegnede grenser. Like rart som det i dag ser ut med grenser tegnet med kalkulator.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Kommunenes undersøkelser om sammenslåing får slakt

  2. Bare halvparten av Akershus-kommunene ønsker seg sammen

  3. - Hva vil egentlig Skedsmo med Fet?

Les mer om

  1. Nesodden
  2. Kommunereform