Debatt

Kort sagt, mandag 18. januar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Pakistanere i Norge. Integrering på vent. Klimavitenskap. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er hva vi pakistanere gjør i Norge

Fanny Bråten fra Sian spurte TV2-journalist Kadafi Zaman hva vi pakistanere gjør i Norge. La meg gjøre et forsøk på å fortelle deg akkurat hva vi gjør her.

I 1969 kom de første pakistanerne til Norge. De kom fordi Norge trengte arbeidskraft. De gikk fra sin trygge base for å bygge en uviss fremtid. For dem var ingen jobb for liten eller for stor. Tanken bak var at de ville gjøre alt for det landet som har gitt dem muligheten til en trygg fremtid.

Dette har på 50 år endret seg betydelig. Vi finnes i politikken, næringslivet og yrker overalt i samfunnet. Pakistanere i Norge utdanner seg nå til å bli både leger og advokater, samtidig som mange tar en aktiv del i serviceyrkene. Vi norsk-pakistanere er rett og slett med på å gjøre det norske samfunnet til et bedre sted å bo!

Jeg legger ikke skjul på at det norske samfunnet har gitt meg enorme muligheter som jeg aldri ville fått i Pakistan. Men det er på tide at man innser at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Bindestreksnordmenn, i dette tilfellet norsk-pakistanere, er og vil være en viktig del av det norske!

Jeg håper at jeg har gitt deg, Fanny Bråten, svar på det spørsmålet du stilte Kadafi Zaman.

Arina Aamir, tredjegenerasjons norskpakistaner i Norge


Integrering satt på vent under pandemien

Før covid-19-pandemien brøt ut, var det mye fokus på integreringstiltak. Det var snakk om tiltak for å inkludere innvandrere i det norske samfunnet og for å utvikle deres kompetanse, slik at de får seg jobb og utdanning og kan stå på egne ben.

Da pandemien brøt ut, ble skolene stengt. Sosiale arrangementer og nesten alle frivillige aktiviteter ble avlyst. Folk ble oppfordret til å holde avstand fra hverandre og isolere seg.

Dette var vanskelig nok for nordmenn med familie og nettverk, men enda verre for innvandrere. De mistet muligheten til å komme i kontakt med folk for å snakke norsk og være sosiale. Dette økte faren for at en gruppe som allerede var ganske isolert, ble enda mer isolert.

Foreløpig er regjeringens fokus skiftet til å redusere smittespredning og skadelige samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Men får det ikke negative samfunnsmessige og økonomiske virkninger på lang sikt hvis hele integreringen er satt på vent?

Det er uten tvil svært viktig å fokusere på å formidle informasjon om smittevern til innvandrere. Men jeg mener at det fortsatt må være mulig for innvandrere å ha sosiale aktiviteter. Jeg kjenner mange i innvandrermiljøet, blant andre min egen mor, som pleide å gå på språkkafeer. Men helt siden mars i fjor har de vært isolert i hjemmet sitt uten noe kontakt.

Vi lever i en digital verden der teknologien har gitt oss enorme muligheter. Under nedstengingen av landet ble skoletimer, legebesøk, jobbmøter og kulturarrangementer digitale. Da må det også satses på digitale integreringstiltak og aktiviteter som gir innvandrere mulighet til å snakke norsk og ha kontakt med andre mennesker.

Vi, som et samfunn, må ikke glemme de sårbare og dem som mer enn alle andre har behov for selskap.

Sonia Ahmadi, samfunnsdebattant


Unnvikende om klimavitenskap

I «Intet feilskjær» 12. januar har professorene Hans Petter Graver og Nils Chr. Stenseth omdirigert vår diskusjon om klimavitenskapen til et spørsmål om ytringsfriheten i samfunnet. Det var ikke det som bekymret meg, for den har de ingen myndighet til å begrense. Det jeg forsøkte å få frem, var at Graver og Stenseth, på grunn av sine stillinger i Det Norske Videnskaps-Akademi, har et spesielt ansvar for det faglige – og derfor det politiske – debattklima. Deres innlegg den 29. november var derfor uheldig i så måte.

I innlegget i november skriver Graver og Stenseth nemlig at «det har for eksempel vært faglig diskusjon om ...» (min utheving), men at «det er faglig bred enighet om at vi mennesker er årsaken til den kraftige CO2-økning» (min utheving). Det fremstår som et autoritativt forsøk på å slå fast at vi nå vet nok om årsakene til klimaendringene. Vi kan nok stole på Stenseth når det gjelder forsikringer om den vitenskapelige statusen til evolusjonsteorien (som han også ser ut til å ville verne for kritikk), men ikke når han (og Graver) uttaler seg om klimavitenskapen. Den er så komplisert, både metodisk og matematisk, at ingen enkeltforsker eller samling av forskere har oversikt.

Fordi situasjonen er slik, er vi forskere profesjonelt forpliktet til å gjøre alt vi kan for å hindre at vi påfører mennesker unødvendige lidelser og naturen unødvendige skader når vi tar klimagrep. Ja, vitenskapen har, som Graver og Stenseth skriver, lært av sine feil og evnet å korrigere dem. Men poenget er å hindre at det kommer så langt at det rammer folk og natur. Oppskriften på det er vedvarende kritikk av rådende kunnskap, det være seg i faglige fora eller i mediene.

I deres siste innlegg kommer Graver og Stenseth kun med generelle (og selvfølgelige) utsagn om akademisk frihet, men de unnlater å svare på det som var mitt spesifikke anliggende: Er det slik å forstå at Akademiet mener at naturvitere (fra nå av) bør avstå fra å kritisere klimavitenskapen?

Per Arne Bjørkum, vitenskapsteoretiker/historiker

Palestinerne blir hindret i å bekjempe smitten

På en kyststripe innerst i Middelhavet og på et lite område mellom Jordanelven og staten Israel er fem millioner mennesker stengt inne bak kontrollposter og murer. Ingen får reise inn eller ut, til eller fra Gaza, eller mellom de store byene på Vestbredden uten tillatelse fra den israelske hæren. De lever under okkupasjon.

Ifølge den fjerde Genevekonvensjonen er okkupasjonsmakten ansvarlig for innbyggerne i landområdet de har tatt. Det medfører også et ansvar for folkehelsen, beskyttelse av sivile og deres rettigheter.

Den israelske regjeringen har kjøpt inn vaksinedoser til langt høyere pris enn alle andre og vaksinerer innbyggerne sine i høyt tempo.

Vaksinen gis til 700.000 israelere i de folkerettsstridige koloniene på palestinsk jord.

Palestinerne er ekskludert fra Israels vaksinasjonsprogram og blir i tillegg hindret i å bekjempe smitten.

I 2020 ble klinikker som var satt opp for testing og behandling av covid-19 i Hebron, Jenin og Jordandalen, revet av den israelske hæren. FN-organet OCHA rapporterer også at i løpet av 2020 ble 996 personer kastet ut av hjemmet sitt, på tross av lovnader fra israelsk side om å utsette riving av palestinske hjem, grunnet smittevern.

I henhold til interimavtalen fra 1993 (Oslo-avtalen) skulle de palestinske selvstyremyndighetene få selvstyre etter en overgangsperiode på fem år.

Snart 30 år senere er de fortsatt underlagt israelsk kontroll. Privilegier som bevegelsesfrihet, å bygge hus på eget land, tilgang til rent vann, til fiskevann og til vaksine er betinget av etnisitet.

Israel kontrollerer to folk under ulike lover og administrasjon. 12. januar kom den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’tselem med et notat som konkluderer at Israel er et apartheidregime.

Mens vaksinen deles ut i Israel, utsettes den palestinske befolkningen systematisk for arrestasjoner, ødeleggelse av hjem, manglende reisefrihet og rett til å leve frie liv.

Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) må minne Israel om det folkerettslige ansvaret for den okkuperte befolkningen og fordømme apartheid slik vi ser det utspille seg for palestinerne nå.

Line Khateeb, leder, Palestinakomiteen i Norge

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Integrering
  3. Norge
  4. Klimaforskning

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar