Debatt

Hun som sitter

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Journalist og kommentator i Minerva

Etter 15 år er det ingen som helt vet hva hun står for, skriver Jan Arild Snoen om Angela Merkel (bildet). Foto: Markus Schreiber / AP

Samlet sett er Angela Merkels resultater middelmådige.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når Angela Merkels tid som tysk forbundskansler nå går mot slutten, er det til tonene av hornmusikk, slik Nicolas Schwarz’ kronikk i Aftenposten 11. januar er et eksempel på.

Men hva har hun egentlig fått til? Merkel har overlevelsesevne, men hun overlever først og fremst ved ikke å ta sjanser, ved å dilte etter fremfor å utøve lederskap.

Som The Economist skriver: Etter 15 år er det ingen som helt vet hva hun står for.

De dårligste valgene

Hun har vunnet fire valg, men det er også verdt å sette dem i perspektiv: Merkel har ansvaret for tre av de fire dårligste valgene for CDU/CSU etter 1949. Før covid-krisen, som har gitt en styringsbonus til en rekke europeiske ledere, hadde oppslutningen på meningsmålingene falt ytterligere.

Tyskland slapp lett unna den første smittebølgen, men er nå rammet hardere i den andre, med dødsrater på linje med Italias i den første bølgen. Det kan også påvirke synet på Merkel, dersom det ikke snart snur.

Med knapp margin fikk Merkel partiet med seg på å utpeke sin foretrukne etterfølger Annegret Kramp-Karrenbauer til partileder. Hun måtte trekke seg etter et drøyt år.

Med like knapp margin vant hennes favoritt Armin Laschet partilederposisjonen på lørdag. Han er så svak og fargeløs at det meget vel kan bli den bayerske koalisjonspartneren CSU som gjennom sin leder Markus Söder får kanslerkandidaten ved valget til høsten.

Armin Laschet. Foto: Odd Andersen/Pool via REUTERS

Bestilte meningsmålinger

Mens mange utenfor Tyskland ser Merkel som en handlekraftig politiker, ser mange tyskere henne som en som venter og ser. Mange liker det. Tysk historie har jo i perioder vært preget av vel mye «handlekraft».

I 2015 kom det et nytt ord inn i ordbøkene – «zu merkeln», som betyr å sitte stille uten å gjøre noe. I 2014 ble det etter en innsynsbegjæring avslørt at Merkel tre ganger i uken bestilte meningsmålinger om aktuelle spørsmål. Hun har i uvanlig høy grad endret politikk i samsvar med dem. Merkels lederskap har vært styrt av følgende maksime: «Si meg hvor mitt folk går, slik at jeg kan lede det.»

Typisk er hennes ukloke beslutning i 2011 om å stenge ned landets atomkraft. Meningsmålingene viste at mange fikk panikk etter Fukushima-ulykken. Merkel fulgte opp ved å endre politikk nesten over natten.

Folket var først vennlig innstilt til flyktningbølgen i 2015, og Merkel diltet etter. Det gjorde hun også da konsekvensene ble altfor negative og stemningen snudde, ved å stramme inn.

Merkel blokkerte legalisering av homofile ekteskap helt til sommeren 2017, da opinionen var blitt klar for dette. Først da tillot hun sine mer liberale partifeller å stemme for.

Schröders reformer

Det er riktig at tysk økonomi over tid har opplevd noe høyere vekst enn andre store europeiske land. Men det betyr ikke at Tysklands BNP-vekst, som sjelden overstiger 2 prosent årlig, er imponerende. Det betyr bare at de andre har gjort det enda dårligere.

Dessuten kan ikke veksten tilskrives Merkels lederskap. Det var hennes forgjenger, sosialdemokraten Gerhard Schröder, som presset gjennom upopulære, men nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og trygdesystemet. Det har gjort tysk økonomi mer fleksibel.

Det er riktig at arbeidsledigheten har holdt seg lav i Tyskland, men reallønningene økte knapt nok i Merkels første ti år. Det henger sammen med disse reformene og at fagbevegelsen lenge har prioritert sikre arbeidsplasser fremfor lønnsøkninger.

Andre Schröder-reformer, men først og fremst egenskaper ved den tyske økonomien som ikke har noe med Merkels politikk å gjøre, forklarer at veksten ikke er blitt enda lavere. Det er noe jeg beskrev nærmere i en artikkel hos Minerva i 2017. Tyske myndigheter har imidlertid underinvestert i infrastruktur over lengre tid.

Kanskje begynner dette, sammen med reformtørken under Merkel, til slutt å slå inn. Veksten i 2018 og 2019 var svært lav, lavere enn i andre store europeiske land.

Tysk økonomi har også hatt sterkere drahjelp fra kinesisk vekst enn mange andre land. Derfor var Merkel pådriver for den ferske handels- og investeringsavtalen mellom EU og Kina. Den er i stor grad inngått på Kinas premisser. Hensynet til tyske bileksportører har veid tyngre for Merkel enn tvangsarbeid blant uigurer.

Merkel har også vært en garantist for den nye gassrørledningen, Nord Stream 2, som gjør Tyskland mer energiavhengig av Russland. Merkels mann Laschet er ansett som den mest Kina- og Putin-vennlige av de tre som stilte til valg på lørdag.

Middelmådige resultater

Samlet sett er Merkels resultater middelmådige. Men hun har tjent på at hun ikke har hatt noen sterk konkurrent på hjemmebane, og at USA de senere år har tatt ferie fra internasjonalt lederskap.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Angela Merkel
  2. Tyskland
  3. Gerhard Schröder

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Pragmatiker og sentrumsorientert: Han overtar arven etter Angela Merkel

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Putin kan få en ny venn i Vesten

  3. NYHETSANALYSE
    Publisert:

    En av disse tre skal lede Tysklands største parti

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Migrasjonskrisen svekket Merkel. Men hun var avgjørende for å redde EU.

  5. NYHETSANALYSE
    Publisert:

    I 2021 går hun av. Hva kommer etterpå?

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Jeg er i «Generasjon Merkel». Det er vanskelig å se for seg en annen forbundskansler.