Pasienter med psykiske lidelser tilbys udokumentert behandling. Det er uakseptabelt.
Ulike ideologiske retninger har nå fått tilnærmet fritt spillerom.
Ved innføringen av medisinfrie tiltak i psykisk helsevern har helseminister Bent Høie (H) bestemt at det ikke er så farlig om behandlingen som tilbys pasienter med psykiske lidelser, er dokumentert eller ikke.
Ulike ideologiske retninger har nå fått tilnærmet fritt spillerom, så lenge de kaller seg medisinfrie. I likhet med helseministeren, vet vi ikke hva medisinfrie tiltak er.
Det eneste vi vet, er at de ikke ble medisinfrie, og ikke behandler akutte, alvorlige psykiske lidelser.
Negative konsekvenser
Vi trodde ikke at noen av de ulike medisinfrie tiltakene som er opprettet i Helse-Norge, skulle bidra til uforsvarlig behandling. Virkningsløse ja, men at de skulle ha negative konsekvenser trodde vi ikke.
Etter tilbakemeldinger fra pårørende, behandlere og pasienter har vi skiftet mening. Ikke bare kan pasienter i psykisk helsevern tilbys udokumentert behandling. De kan også tilbys en behandling med svært negative konsekvenser for behandlingsforløpet.
Nylig ble en slik «behandling» hyllet av Bent Høie. Basal eksponeringsterapi (Bet) har vært brukt i helseforetaket Vestre Viken i 20 år.
Men etter at helseministeren påla helseforetakene å ha medisinfrie tiltak, har de valgt å definere seg slik. Dermed synes de fristilt fra å måtte dokumentere virkning. De har riktignok publisert en studie om metoden.
Smertefull behandling
Problemet med denne studien er bare at den representerer gullstandarden for hvordan man skal vise eller selge at en metode er effektiv, selv om den ikke er det.
Studien var liten og hadde ingen sammenligningsgruppe. En tredjedel av de 36 pasientene som hadde mottatt behandlingen, lot seg ikke intervjue.
Ingen av dem var informert om at dette var en eksperimentell metode, ei heller at man gikk inn i journaler flere år etter avslutning for å innhente data, og resultatene målte man selv. Resultatene var selvsagt gode, og ble hausset opp gjennom konferanseinnlegg, positive pasienthistorier, og en bok som på antivitenskapelig vis reklamerer for metoden.
Bet-metoden tilbys også til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, psykoser og schizofreni. Det er en svært konfronterende og ofte smertefull behandling.
På nettsiden erfaringskompetanse.no beskriver en pasient at dette er den verste behandlingen hun har opplevd.
Hun beskriver hvordan Bet går inn på eksistensielle spørsmål, som at «livet er for jævlig», og at en «faktisk må klare seg alene».
Det er en svært konfronterende og ofte smertefull behandling
Hun er dessverre langt fra å være alene om å oppleve behandlingen slik.
Uakseptabel holdning
Det fantes noe lignende på 70-tallet (det terapeutiske samfunn). Da fant man ut at pasienter med psykoser ble dårligere av slik behandling, og at man sluttet å bruke metoden.
I det offentlige helsevesenet, med full støtte fra vår helseminister, er det altså etablert en behandlingstilnærming som ikke har vist seg å være virksom, men som kan være smertefull og skadelig for de mest sårbare pasientene.
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har krav på best mulig behandling.
Dette innebærer ikke nødvendigvis medisiner. Færre enn 50 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten bruker det. Men at metodene er best mulig dokumentert både med tanke på positive og negative effekter.
En annen holdning ville vi aldri akseptert i andre deler av helsevesenet.
Vi synes det er uakseptabelt i psykisk helsevern også.
