Flere politikerkrav løser ikke arkitekturopprøret

  • Tone Tellevik Dahl
Flere har trukket frem nye boligblokker på Storo i Oslo som eksempel på dårlig arkitektur.

Kan det hende at dagens regelverk trenger en «Selvaag-runde» til?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Alle ønsker innbydende omgivelser og levende byrom. Men når vi tar diskusjonen, må vi gjøre mer enn å forenkle og skrape på problemets overflate.

I en kronikk i Aftenposten 26.april skriver bystyrerepresentant Haakon Riekeles (V) at det blir feil bare å klage på arkitektene. Norsk Eiendom, som er bransjeforeningen til eiendomsaktørene, er enig i at både politikere og utbyggere må ta ansvar. Men Riekeles kommer til kort når han primært peker på at problemet er at lokalpolitikere stiller for få krav.

Behøver ikke koste mer

Det er bra at samfunnet stiller krav til det som bygges. Det er samfunnet vi bygger for, og det er samfunnets behov byggene skal løse. Likevel kan summen av lokale og nasjonale myndighetskrav gjøre det vanskelig å gi arkitekturopprørerne det de ønsker.

Vi skal bygge boliger og steder som står seg i hundre år. Vi skal bruke materialer og bygningsløsninger som tåler ekstremvær. Samtidig skal byggene ha lavest mulig energiforbruk og gi lavest mulig klima- og miljøbelastning. Vi skal oppfylle alle krav i teknisk forskrift, byggene skal være robuste, og du skal fortsatt kunne bruke dem om du skulle bli ufør.

I tillegg kommer krav fra planmyndigheter og politikere. Samtidig skal vi bygge billigere, slik at flere får råd til å eie sitt eget hjem. Men gjort riktig behøver ikke god arkitektur koste så mye mer.

En «Selvaag-runde»

Riekeles kritiserer blant annet utbyggeren Selvaag. Etter krigen ble Olav Selvaag utfordret til å vise politikerne i praksis hvordan strenge byggekrav måtte endres for at det kunne bygges flere boliger raskere, til en langt lavere pris, men av god nok kvalitet.

Prøvehuset på Ekeberg bidro til en revolusjon innen regelverk og byggeri, som blant annet medførte teknisk bedre hus og at boligproduksjonen nesten tredoblet seg. Kan det hende at dagens regelverk trenger en «Selvaag-runde» til?

Norsk Eiendom skal fortsette å være en pådriver for kvalitet både på fasaden, i og utenfor byggene. Vi håper at opprøret og diskusjonen videre heller handler om hvilken arkitektur som gir god bokvalitet, gode byrom og gode arbeidsplasser i stedet for hva som er pent og stygt.