Norge kan redde tusenvis av liv ved å støtte patentfritak

Vi har lovet India 20 millioner kroner i humanitær bistand. Likevel blokkerer vi det tiltaket som kan redde flest liv.

Koronasituasjonen i India er dramatisk. Smitten er ute av kontroll med over 300.000 nye tilfeller daglig. Mennesker dør i kø utenfor sykehuset uten tilgang på sykehussenger eller oksygen. Norge har lovet India 20 millioner i humanitær bistand for å bekjempe pandemien. Likevel blokkerer vi det tiltaket som kan redde flest liv.

Vaksiner mot covid-19 er tiltaket som kan redde flest liv og få slutt på pandemien. Men så langt er det den rike delen av verden som har fått tilgang på flest vaksinedoser. I et land som India, med over 1,38 milliarder innbyggere, går vaksinasjonen sakte til tross for et ambisiøst vaksinasjonsprogram. Dette er i stor grad grunnet mangel på vaksiner. Og det skjer selv om landet har en stor legemiddelindustri med kapasitet til å produsere mer.

Den magiske oppskriften

Det er kun en håndfull selskaper som har funnet den magiske oppskriften på en effektiv covid-19-vaksine. Utviklingen er i stor grad finansiert av offentlige midler. Som for Astra Zeneca, hvor 97 prosent er betalt av det offentlige.

Likevel sitter selskapene med patentrettighetene og har dermed enerett på produksjon av vaksinene.

Legemiddelindustrien i India, som har kapasitet og kunnskap til å produsere covid-19 vaksiner, står dermed igjen med låste hender. Grunnet patentene har de ikke lov til å produsere vaksiner som kan redde tusenvis av liv.

Derfor har India og Sør-Afrika fremmet et forslag i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om patentfritak på produkter knyttet til korona så lenge verden står midt i en pandemi.

Etisk uakseptabelt

Et slikt patentfritak vil kunne føre til at øvrige aktører, som legemiddelindustrien i India, vil kunne produsere livsviktige vaksiner og medikamenter til sin befolkning. Til tross for støtte fra mer enn 100 nasjoner, tidligere statsledere, nobelprisvinnere, lederen av Verdens helseorganisasjon og hundrevis av sivilsamfunnsorganisasjoner, blokkeres fortsatt forslaget av rike land som Norge.

I starten av pandemien tok flere av verdens ledere til orde for at en fremtidig vaksine må være tilgjengelig for alle – et offentlig gode som må fordeles rettferdig.

Ett år senere er tonen en annen: Verdens rikeste nasjoner blokkerer muligheten øvrige deler av verden har for å sikre sin befolkning tilgang til vaksiner gjennom å opprettholde legemiddelselskapers monopol på vaksineproduksjon. Dette er etisk uakseptabelt.

Ulsteins narrativ

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) argumenterer for at det er mangel på produksjonskapasitet, ikke patenter, som hindrer økt tilgang på vaksiner.

Dette narrativet er gunstig for legemiddelindustrien, men det stemmer ikke.

Mange selskaper har uttrykt ønske om å produsere vaksiner dersom de får mulighet til dette, deriblant selskaper i Danmark, Canada, Sør-Afrika og Bangladesh.

Selv under en global pandemi med enorme samfunnsmessige konsekvenser setter vi legemiddelindustriens interesser foran menneskers liv. Dette kan vi som samfunn ikke godta.

Under en pandemi må alle virkemidler tas i bruk for å stanse smittespredningen og redde liv. Patentfritak er et slikt virkemiddel.

Stadig flere land åpner nå opp for dette som et alternativ, inkludert USA. Nå må Norge følge etter.

Kommersielle interesser må settes til side når liv og helse går tapt, slik som vi ser i India nå.

Den 30. april skal WTO igjen møtes for å diskutere forslaget om patentfritak. Her vil norske myndigheter ha muligheten til å skrive verdenshistorie ved å påvirke utfallet av diskusjonen og dermed kunne bidra til å redde tusenvis av liv. Vi må nå velge hvilken side av historien vi ønsker å stå på. Så hva velger vi?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.