Debatt

Forvrengte gjengivelser

  • Nils Christie
Mest opprørt er jeg over at en tidligere sosialbyråd, av alle, forsøker å latterliggjøre at jeg i intervjuet gjentatte ganger strever med å splintre monsterbilder av lovbrytere, og vise at de ved siden av å ha begått kanskje helt forferdelige handlinger, også har menneskelige sider, skriver Nils Christie.

SITATFUSK. Jeg tror ikke at jeg har opplevd maken til forvrengt gjengivelse av hva jeg har sagt og hva jeg står for som servert av Sylvi Listhaug i Aftenposten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
NILS CHRISTIE

Noe er gått galt for Listhaug. Sylvi Listhaugs hovedkilde til kunnskap om mine synspunkter ser ut til å være er et intervju med meg i tidsskriftet Ikkevold fra 1992. Med en viss engstelse gikk jeg til intervjuet, 18 år er lang tid, kanskje var det helt galt hva der sto. Det virket sånn, i Listhaugs gjengivelse. Men nei, intervjuet over tre store, tette sider var OK. Det var byrådens gjengivelse det var noe galt med.Hun sier i et sentralt avsnitt: «...han vil ha oss til å se på vold som «en form for kommunikasjon» som ikke skal straffes – dels fordi «kriminaliteten avspeiler forhold som mange regner som gode» og fordi straff er «et overgrep» mot lovbryteren. Han mener «det er en forenkling å redusere ansvaret på individnivå» og viser til at han kjenner mange mordere som han «med ett eller to unntak» synes er fortreffelige mennesker.»

Hennes fremgangsmåte er å bruke anførselstegn for å angi litt av hva jeg har sagt, men så snedig putte inn noen tilleggsord eller sette sitatene sammen på måter som gir mine utsagn helt forvridd mening.

Vold som kommunikasjon

At jeg ser på vold som en form for kommunikasjon, er riktig nok. Handlinger sier noe, de er et språk som må tolkes. Ungdomsopptøyene i forstedene rundt Paris eller i Rinkeby i Sverige er fortvilelsens budskap. De må gis mening, så forhold kan endres hvor endring er mulig.

Men så føyer Listhaug til ordene «som ikke skal straffes». Det ser ut som mine ord, men er hennes. Selvfølgelig kan budskap ha en form som gjør dem straffbare. Fortvilelsen bak vold mot en politiperson gjør ikke volden akseptabel.

Tilføyelser

Og hun går videre med sine tilføyelser, stadig i samme setning slik at det ser ut som om det er jeg som sier «at straff er et overgrep mot lovbryteren». Jeg kan ikke i det lange intervjuet finne spor av et slikt utsagn. Sitatfusk, rett og slett.

Mest opprørt er jeg over at en tidligere sosialbyråd, av alle, forsøker å latterliggjøre at jeg i intervjuet gjentatte ganger strever med å splintre monsterbilder av lovbrytere, og vise at de ved siden av å ha begått kanskje helt forferdelige handlinger, også har menneskelige sider.

Listhaug får det til å se ut som jeg har uttalt at jeg kjenner mange mordere som jeg «med ett eller to unntak» synes er fortreffelige mennesker.

Men jeg sier ikke noe om fortreffelighet. Jeg sier at «det er folk som jeg har lett for å stå nær». Jeg sier dette for å få tydeliggjort at ved siden av det forferdelige de har gjort, finnes det også andre egenskaper, gode egenskaper, noe å bygge videre på. Jeg synes ikke disse tanker burde være Listhaug fremmed.

Konfliktråd

Og så om bruk av konfliktråd i drapssaker. Listhaug finner tanken nesten kvalmende og mener å ha følge med de fleste i sin kvalme.

Jeg må nøye meg med å si at min lesing av litteraturen om møter mellom offer og gjerningspersoner tyder på at slike møter kan bety svært meget for mange av ofrene. Uten slike møter ville ettervirkningene av forferdeligheter kunne bli enda verre. Det er også dokumentert at slike møter kan bidra til at gjerningspersoner endrer kurs, spesielt i de alvorligste saker.

Listhaug besværer seg over tilbakefallsprosenten etter fengselsopphold. «På grunn av det lave straffenivået, gis kriminelle muligheter til å forbryte seg mot andre, gang på gang. Og de gjør det, stikk i strid med kriminologens hypoteser», sier hun.

Øker faren for lovbrudd

Byråden tar rystende feil. Kriminologens hypoteser er de omvendte: At fengsler svært ofte skader og øker faren for nye lovbrudd. Vi har i Norden klart å holde fangetallene nede på et nivå som er under en tiendedel av det vi møter i USA, og under halvparten av hva vi møter i flere østeuropeiske land.

Våre lave fangetall er et umistelig sivilisasjonsfortrinn og en forutsetning for det uvanlig lave voldsnivå vi har i våre typer samfunn. Byråden gjør sitt beste for å frata oss dette gode.

Les også

  1. Noe er gått galt

Les mer om

  1. Debatt