Debatt

Kort sagt, torsdag 10. mars

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Helsehjelp og innvandring. Oslo-skolen. Rusreform. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helsehjelp er ikke innvandringspolitikk

Helsepolitisk talsmann Morten Stordalen (Frp) skriver i et svar til oss at å sammenligne Fremskrittspartiets politikk med regimer som Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, er drøyt.

Ja, det er drøyt når et etablert politisk parti fra Stortingets talerstol igjen og igjen tar til orde for at helsehjelp og humanitær hjelp er ulovlig. Og det er feil. Forskriften hjemler mer hjelp enn livsnødvendig helsehjelp, og Utlendingsloven sier spesifikt at humanitær hjelp ikke er ulovlig.

Frp vil innføre meldeplikt for organisasjoner. Det er drøyt, fordi det er brudd på taushetsplikten! Helsehjelp er ikke innvandringspolitikk. Det er vern om våre humanistiske idealer. Det er ingen forskning som tilsier at helsehjelp bidrar til migrasjon eller at personer uten lovlig opphold blir værende.

Vi forstår at Frp misliker at politikken deres blir sammenlignet med land det ikke er hyggelig å bli sammenlignet med. Vi inviterer Frp til å nevne andre land og regimer som har brukt helse og rapportering fra helsepersonell som innvandringsregulerende redskap, og som vi ønsker å sammenligne det norske samfunnet med.

Marit Halonen Christiansen, leder, Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, og Svein Aarseth, leder, Rådet for legeetikk


Alternativ sannhet om Oslo-skolen

Jeg skrev nylig et debattinnlegg om endringene i Utdanningsetaten. I en replikk til det tar Simon Malkenes på seg rollen som forsvarer for dagens ledelse av Oslo-skolen.

Min agenda var å rette opp bevisst feilinformasjon og komplettere bildet dagens ledelse gir av Oslo-skolen. Malkenes fortsetter sin alternative fortelling og påstår at PWC-kartleggingen i 2018 påviser fryktkultur i etaten. Det til tross for konsulentselskapets konklusjon: «Ser man på funnene samlet sett, er det etter PWC sitt syn ikke grunnlag for å si at det er en fryktkultur i UDA som helhet ...»

Om styrkene ved arbeidsmiljøet som han og ledelsen i Oslo-skolen bevisst har underkommunisert, sier rapporten: «Høy kompetanse, faglig dyktighet og kvalitet, en profesjonelt drevet etat, som de ansatte er stolt av, støttende kolleger med mye humor og trivsel og et godt forhold til nærmeste leder.»

Jeg er oppriktig bekymret for elevene som rammes av endringene, for svekket faglighet, økt vold og mobbing. Mobbeombudet har slått alarm. Dette er svært urovekkende. Men Malkenes synes å applaudere en Oslo-skole der antall direktører og direktørlønninger går opp, mens trivsel og læringsresultater går ned.

Bente Fredheim, tidligere områdedirektør og fagopplæringssjef i Oslo


Rusreform: Økt narkotikabruk blant unge

Stortinget kommer til å endre loven slik at rusavhengige mennesker ikke straffes for sin narkotikabruk. Det er på tide. Problemet er at regjeringen vil avkriminalisere narkotikabruk også for barn og unge.

Professor Willy Pedersen (Aftenposten 4. mars) og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Dagsavisen 4. mars) skriver at avkriminalisering ikke vil medføre økt narkotikabruk. De tar feil. I andre land der brukskonsekvensene er beskrevet, har avkriminalisering eller lignende liberalisering ført til økt narkotikabruk, ifølge rusreformutredningen (kapittel 6.2 og 6.3). Også i Portugal.

69 prosent av de spurte i Actis' ungdomsundersøkelse fra 2019 sier narkotikabruken vil øke dersom risikoen for «å bli tatt» blir redusert. Og hvorfor går 57 prosent av høringsuttalelsene til rusreformutredningen imot allmenn avkriminalisering, og bare 22 prosent av befolkningen er for allmenn avkriminalisering i Sentios gallup i februar i år? De spurte skjønner at avkriminalisering vil føre til økt narkotikabruk blant unge.

Pedersen viser til Johs. Andenæs' foredrag på 1990-tallet om bruk av straff i norsk narkotikapolitikk. Gunaratnam sier «det er arbeiderklassens sønner og døtre som lider nød under straffepolitikken også i dag». Er ikke dette alvorlig perspektivforskyvning? Oppfølgingen er annerledes i dag enn på 1990-tallet. Den vanligste reaksjonen overfor unge mennesker som bruker narkotika, er påtaleunnlatelse, ofte supplert med en ruskontrakt med helsesøster for å hindre tilbakefall.

Det viktigste er ikke straffen, men at unge mennesker i faresonen blir møtt med vennlighet og bestemthet av politi, påtalemyndighet og domstoler. Målet er å stanse bruken før den utvikler seg til avhengighet. Regjeringens forslag er å flytte oppfølgingen over til kommunale nemnder som skal informere om narkotikaens skadevirkninger. Vil vi ha det - en slags gjenoppliving av edruskapsnemndene, som fungerte dårlig og ble fjernet i 1988?

Gjennomfør avkriminalisering overfor rusavhengige mennesker for å gi dem et verdigere liv. Men stans det farlige forslaget om avkriminalisering overfor unge.

Bjørn Røse, tidligere tolldirektør


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole
  3. Narkotikapolitikk