Debatt

Milde måne, privilegier gjør blind!

  • Mariam Naqvi
    Mariam Naqvi
    Oslo

Jeg synes ikke det er riktig av folk å reise nå. Men i en krise hvor ulikhetene stiger og de som hadde det best fra før er de som skjermes mest, tenker jeg at nettopp måten jeg formidler budskapet mitt på kan ha noe å si, skriver Mariam Naqvi. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Hva er det som gjør at noen velger å reise utenlands nå? Kanskje er det noen som trenger avbrekk enda mer enn meg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Å, milde måne. Ikke reis utenlands nå!» sier kommentator Therese Sollien i Aftenposten 25. mars, og jeg er enig. Klikker ‘like’ og kjenner harmen stige her jeg sitter på tiende dagen i utvidet karantene med syvåringen og har hobbyaktiviteter langt opp i halsen.

Det virker påfallende umusikalsk å reise utenlands på ferie når barn helt ned i tiårsalderen her hjemme ikke kan gå fulltid på skolen, ungdommenes lærelyst synker i takt med antallet digitale undervisningsdager mens foreldrene deres bekymrer seg for permitteringer og inntektstap.

Tiltakene er krevende å leve med og brudd på anbefalinger, påbud og råd fremstår som direkte usolidarisk, for ikke å snakke om egoistisk.

Aldri har turopplevelsen betydd mer

Likevel tar jeg meg selv i å bli nysgjerrig. Hva er det som gjør at folk føler en så sterk trang til å reise ut av landet midt i det vi står i nå? Skjønner de ikke at bryllup, familietreff og markeringer av religiøse høytider må vente til vi er ute av denne tunnelen? I vår familie er både 70- og 75-årsdag blitt satt på vent, familiebesøk utenbys avlyst og tenåringsbursdager amputert.

Det som har reddet meg gjennom hjemmekontorvinteren, har vært de ukentlige skiturene med mine to faste koronaturvenninner, ispedd hytteturer på fjellet med familien i ferier og helger, når det har vært lov.

Aldri har turopplevelser betydd mer enn i år. Naturen har vært et glitrende, solfylt fristed borte fra forpliktelsene, men også en arena for sosialt samvær. I vinter har jeg truffet flere kjente på Kobberhaughytta enn på Kaffebrenneriet.

Alle trenger et avbrekk. Men kanskje er det noen som trenger avbrekket enda mer enn meg.

Ulikhetene øker

Alle trenger et avbrekk. Men kanskje er det noen som trenger avbrekket enda mer enn meg. De som gjennom hele dette lange året har reist til jobben hver dag for å ta sine vakter på pleie- og omsorgshjem, for å vaske kontorer og resepsjoner, for å fylle og kjøre ut varer, besøke eldre enslige eller stå i kassen der jeg handler.

Om deres avkobling i helgene vanligvis har vært handleturer, familietreff, kulturskole, religiøse samlinger og middagsselskap, hjelper det lite å sjekke føremeldingen.

Om motivasjonen for å jobbe jevnt og trutt gjennom den mørke, kalde hverdagen har vært å spare nok til å kunne ta den årlige utenlandsturen i påsken, før prisene stiger til sommeren, kan det føles som en knyttneve i magen å ikke kunne få reist.

Jeg synes ikke det er riktig av folk å reise nå. Men i en krise hvor ulikhetene øker og de som hadde det best fra før er de som skjermes mest, tenker jeg at nettopp måten jeg formidler budskapet mitt på kan ha noe å si.

«Jeg skjønner at denne utenlandsturen er noe du har gledet deg til. Den har holdt deg gående gjennom en hel vår, sommer, høst og vinter hvor du knapt har forlatt byen. Men vi skal ikke reise utenlands nå, da tar dette marerittet aldri slutt. Sjekk heller turistforeningens tilbud, hytteleiemarkedet, eller lån hytten min. Den er liten og uten innlagt vann, men du verden, så deilig det er å komme seg litt bort!»

  1. Les også

    Byrådet bekymret for importsmitte etter påske: Mange innvandrere planlegger ferie i utlandet

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset