Debatt

Det er en lav andel kvinnelige professorer i Norge. Er diskriminering forklaringen?

  • Henning Finseraas
    Forsker I, Institutt for samfunnsforskning, førsteamanuensis i statsvitenskap, NTNU
  • Arnfinn H. Midtbøen
    Forsker I, Institutt for samfunnsforskning, førsteamanuensis i sosiologi, UiO

Kvinner er overrepresentert i undervisningsorienterte stillinger. De kan dermed komme til kort i vurderinger hvor forskning og internasjonal publisering veier tyngst, mener innleggsforfatterne. Foto: Brian Snyder / NTB

Vi advarer mot enkle henvisninger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er en vedvarende lav andel kvinnelige professorer i Norge. Og det er en utbredt oppfatning at en viktig grunn til det er at kvinners kompetanse blir nedvurdert.

I en kronikk i Aftenposten skriver Siri Fjellheim ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet om likestilling på toppen av det akademiske systemet. Den største utfordringen knyttet til det er forskjellsbehandling av kvinner, mener prorektoren.

Har denne oppfatningen hold i forskningen?

Ny nordisk studie

Påstanden har støtte i innflytelsesrik sosialpsykologisk teori. Den eksperimentelle forskningen viser imidlertid et sammensatt bilde.

I USA er det gjennomført et knippe studier der vitenskapelige ansatte blir bedt om å vurdere kandidater med identiske kvalifikasjoner, men der kandidatenes kjønn varieres tilfeldig mellom deltagerne i studien. Noen av disse undersøkelsene, som den Fjellheim viser til, tyder på at kvinner vurderes som mindre kompetente enn menn. Andre viser det motsatte.

Henning Finseraas og Arnfinn H. Midtbøen. Foto: Institutt for samfunnsforskning

En tilsvarende tvetydighet finnes i den eksperimentelle forskningen på kjønnsdiskriminering i arbeidslivet generelt.

Inntil nylig har vi ikke hatt tilsvarende forskning i Norge. Men i høst publiserte vi sammen med nordiske kolleger resultatene fra en slik studie. Den er inspirert av studien Fjellheim trekker frem i sin kronikk.

Kvinner vurdert som mer kompetente

Vårt utvalg består av 775 vitenskapelig ansatte ved universiteter i Norden. De ble bedt om å vurdere kandidater til en fiktiv stilling som førsteamanuensis. Kandidatene hadde identiske kvalifikasjoner, men vi varierte hvilket kjønn deltageren vurderte.

Hver deltager vurderte kandidater av kun ett kjønn for ikke å avsløre studiens formål. Vi registrerte protokollen til vår studie før datainnsamlingen, slik at alle beslutninger om hvordan dataene skulle analyseres, ble tatt før resultatene forelå.

Vi hadde en hypotese om at menn ville vurderes som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinner, basert på sosialpsykologisk teori og at kvinner er underrepresentert i toppen av akademia. Men det vi fant, er det stikk motsatte av Fjellheims påstand:

De kvinnelige kandidatene ble vurdert som noe mer kompetente og noe mer aktuelle for ansettelse enn likt kvalifiserte menn.

Flere faser og ulike karriereløp

Betyr dette at vi kan skrinlegge alle tiltak for likestilling i akademia?

Selvsagt ikke. Som professor Agnes Andenæs riktig poengterte i en kommentar om vår studie, er vurderingen av CV-er bare én del av akademiske ansettelsesprosesser. De består av mange faser og vurderinger. Vår forskning sier ikke noe om eventuelle kjønnsskjevheter i andre faser.

Nordicore er et senter for forskning på kjønnsbalanse i akademia ved Institutt for samfunnsforskning, som vi er tilknyttet. Forskning derfra har pekt på at kvinner og menn ofte havner i ulike karriereløp i akademia:

Kvinner er overrepresentert i undervisningsorienterte stillinger. De kan dermed komme til kort i vurderinger hvor forskning og internasjonal publisering veier tyngst.

Mer diskriminering i uformelle prosesser

Likestilling i akademia er også et spørsmål om arbeidskultur.

En undersøkelse gjennomført av Akademiet for yngre forskere viser at det knapt er kjønnsforskjeller i opplevelsen av diskriminering ved formelle ansettelser og opprykk. Men en langt høyere andel kvinner enn menn svarer at de har erfart diskriminering i uformelle prosesser.

Vårt poeng er altså ikke at vi skal avblåse arbeidet for likestilling i akademia. Men vi advarer mot enkle henvisninger til forskjellsbehandling og nedvurdering av kvinner i tilsettingsprosesser. Det er ikke empirisk belegg for å påstå at dét er hovedforklaringen på den vedvarende lave andelen kvinnelige professorer.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Akademia

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    «Flinke» kvinner, «geniale» menn: Noe må gjøres med forskjellsbehandlingen i akademia

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 8. januar

  5. KULTUR
    Publisert:

    Menn som bytter til kvinnens etternavn risikerer å bli omtalt som «en dott»

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar