Debatt

Minoriteters deltagelse i idretten speiler ikke samfunnet

  • Elsa Kristiansen
    Professor, Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Lasse Sonne
    Førsteamanuensis, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet Sørøst-Norge

Norsk idretts visjon er idrettsglede for alle. En ny rapport tyder på at idretten derimot kan virke ekskluderende på noen områder. På bildet er unge fotballspillere i Oslo i aksjon. Foto: Ørn E. Borgen

Mange idrettsforbund mangler øremerkede midler til å bekjempe rasisme og diskriminering. Det kommer frem i en ny rapport.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er mange som elsker idrett. Gjennom idretten treffes vi på tvers av etnisitet, kjønn, nasjonalitet, seksualitet, sosial status og funksjonsevne. Eller vi burde gjøre det. De gode intensjonene er ikke til å ta feil av. Norsk idretts visjon er idrettsglede for alle.

På samme måte er statens politiske mål klare: Idretten skal være en møteplass for sosial inkludering, ikke for sosial ekskludering. Spørsmålet er da hvordan tilstanden er i dag.

Norges idrettsforbund (Nif) bestilte en rapport om dette. I rapporten fant vi at de 55 forbundene tilknyttet Nif har relativt begrenset opplæring i forebygging og/eller håndtering av rasisme og diskriminering.

Strukturell diskriminering

Forbundenes selvrapportering viser at det er lav deltagelse blant personer med synlig minoritetsbakgrunn i organisert idrett. Forbundenes egen vurdering pekte på at deltagelsen i begrenset grad speiler samfunnet.

Det er få forbund som har satt av midler til tiltak mot rasisme og diskriminering. Dette gjelder også øremerkede midler til å øke antall personer med synlig minoritetsbakgrunn som utøvere og i funksjoner eller verv.

Funnene peker samlet i retning av at det finnes en form for institusjonell og strukturell diskriminering som begrenser enkeltpersoners muligheter for deltagelse i idretten som utøvere, trenere eller tillitsvalgte.

Ingenting tyder på at sosial ekskludering er tilsiktet. Men organisatoriske og institusjonelle rammer kan hindre implementering nedover i idrettsorganisasjonene. Dette kan handle om rammebetingelser som mangel på ressurser.

Mange forbund påpekte at de mangler øremerkede midler til å bekjempe rasisme og diskriminering. Det kan også handle om manglende kunnskap, kompetanse og opplæring – og ikke minst støtte til dette.

Les også

Knusende rapport om idretten: Tendenser til strukturell rasisme

Manglende opplæring

To tredjedeler av forbundene svarer at de ikke har gjennomført noen form for opplæring i sin organisasjon. Konsekvensene av dette er at idretten med idrettsorganisasjonene risikerer å bli bidragsytere til sosial ekskludering, diskriminering og rasisme i stedet for å bidra til sosial inkludering.

Å bekjempe rasisme i samfunnet og i idretten er både komplisert og ambisiøst. Rapporten gir ikke svar på hva årsakene til den manglende implementeringen av statens politiske vedtak og idrettens egne mål er.

Det kan bare konstateres at implementeringen av vedtakene og målene til idretten ikke har fungert etter hensikten. Noen av forbundene nevner dette også selv når de blir bedt om å rapportere direkte på hva de planlegger å gjøre i 2021 – for å få flere inn i synlige roller.

Idrettspresident Berit Kjøll ønsker å gjøre noe med rasismen i idretten. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Ønsker at Nif gjør mer

Undersøkelsen viser at 23 forbund i år planlegger å gjennomføre egne tiltak med mål om å rekruttere flere med synlig minoritetsbakgrunn til funksjoner eller verv. Dette ser vi på som et positivt resultat – det er tilsynelatende en økt bevisstgjøring relatert til dette problemet.

Den beste implementeringen oppnås når den er basert på gjensidig tillit. Alle viktige nivåer bør inngå fra departement, via Nif, til forbund med ledere, trenere og utøvere – til idrettslag.

I sine svar uttrykte forbundene et ønske om at Nif tar en større rolle i arbeidet for mer mangfold i norsk idrett. For å kunne gjøre dette effektivt, trenger vi dypere analyser for å finne årsakene til den manglende implementeringen.

Avstanden mellom å ha en visjon om idrettsglede for alle til at det er en reell idrettsglede for alle, kan være lang. Vi må påpeke at det fortsatt er en vei å gå før visjonen er realisert. Men svarene fra de 55 forbundene i denne undersøkelsen viser at norsk idrett ønsker reell idrettsglede for alle.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Kommentar: Små gutter ropte «jævla homo» uten at noen brydde seg

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Diskriminering
  3. Idrettspolitikk
  4. Berit Kjøll
  5. Inkludering