Debatt

Sosioøkonomiske forhold forklarer mer enn 59 prosent av koronasmitte blant pakistanskfødte

  • Magne Aldrin
    Magne Aldrin
    Statistiker og forskningsleder, Norsk Regnesentral

Jeg oppfordrer FHI til å arbeide mer med hvilken modell som passer til dataene om koronasmitte blant personer utenfor Norge, skriver innleggsforfatteren. Foto: Jan T. Espedal

FHI har ikke undersøkt hvor godt den gamle og den nye modellen passer til dataene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som svar på mine innvendinger i Aftenposten 27. april har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort nye analyser av tall for koronasmitte blant personer født utenfor Norge. I Aftenposten 4. mai fastholder de hovedbudskapet fra rapporten, som var «Når vi justerer for alle de før nevnte forholdene samtidig, går overrepresentasjonen tilbake om lag 12 prosent for påvist smitte».

Resultatene av den nye analysen er gjengitt som såkalt odds ratio i figur V1 i et metodevedlegg.

Jeg har avlest figuren og regnet om til det vi kaller relativ risiko, altså hvor mange ganger mer utenlandskfødte er smittet enn norskfødte. Uten justering er pakistanskfødte overrepresentert med en faktor på omkring 8,0. I FHIs nye modell reduseres dette til 4,8 ved å ta hensyn til alder, kjønn og fylke. Dette reduseres videre til 3,8 ved å ta hensyn til trangboddhet og husholdningsstørrelse, og til slutt til 3,3 ved å ta hensyn til øvrige faktorer.

Og 3,3 er 59 prosent lavere enn 8,0. Og 59 prosent er mer enn 12 prosent, er det ikke?

Bosted og smittepress

Men 59 prosent er et minimum, for FHI justerer ikke lenger for kommune, kun for fylke.

En hovedhensikt med å inkludere bosted er å ta hensyn til smittepresset en person er blitt utsatt for. FHI velger nå altså å behandle personer bosatt i Sarpsborg på samme måte som personer i Nesbyen. Men forfatterne er garantert klar over at dette gir mindre nedjustering enn om en tar hensyn til kommune, slik de gjorde opprinnelig.

FHI har ikke undersøkt hvor godt den gamle og den nye modellen passer til dataene, altså hvor stor forskjell det er mellom predikert verdi fra modellen og de observerte tallene.

Enten er de lite interessert i hvilken modell som passer best til akkurat disse dataene, eller de er bekymret for svaret.

Siden dette er et viktig tema, og FHIs resultater har festet seg både hos noen aviskommentatorer og politikere, oppfordrer jeg FHI til å arbeide litt mer med dette.

Magne Aldrin er medlem i faggruppen for Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Folkehelseinstituttet