Debatt

Vi kan ikke late som om Kina ikke er en trussel

  • Arne Melsom
    Arne Melsom
    Nestleder, Hongkongkomiteen i Norge
Sivile og politiske rettigheter er nær ikke-eksisterende i Kina. Overgrep mot egen befolkning kan ikke gjøres mindre viktig enn prinsippet om ikke-innblanding, skriver innleggsforfatteren.

Sverre Lodgaard og Henrik Thune tenderer mot misvisende fremstillinger av realitetene og argumenterer mot seg selv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I fjor vedtok den svenske regjeringen å opprette et nasjonalt kunnskapssenter om Kina. Sverre Lodgaard og Henrik Thunes kronikk i Aftenposten viser at det er behov for en lignende satsing i Norge.

Ifølge Lodgaard og Thune legger Jens Stoltenberg til rette for at Nato unødvendig eskalerer en global geopolitisk splittelse. En splittelse mellom liberale demokratier og den fremvoksende supermakten Kina. Diktaturet Kina.

Timer etter at kronikken ble publisert, meldte Politiets sikkerhetstjeneste et omfattende cyberangrep mot statsforvalterne for tre år siden. Statlige aktører i Kina sto bak. Kanskje Stoltenberg ikke er en pådriver, men en ansvarlig leder som legger grunnlaget for en nødvendig omstilling?

I dag er Nato-landenes sikkerhet ikke først og fremst truet av stridsvogner som ruller inn over landegrensene. Den største trusselen kommer fra cyberrommet, der angrepene er pågående. Der er vi alle naboer, også Norge og Kina. Det er nødvendig at Norge og Nato vender blikket lenger øst enn til Grense Jakobselv.

Kina overfaller egen befolkning

Kronikkforfatterne forsøker å legge grunnlag for videre debatt med refleksjoner om likheter og kontraster mellom oss og Xi Jinpings Kina. Her tenderer kronikken mot misvisende fremstillinger av realitetene. Forfatterne skriver for eksempel at «mange verdier og interesser er like [i Norge og Kina]. Begge vektlegger sosiale rettigheter».

Sivile og politiske rettigheter er nær ikke-eksisterende i Kina. Ikke lenge etter at Lodgaard og Thune gikk i trykken, ble sivilsamfunnet i Hongkong brutalt overfalt. Samtidig tillater ikke FNs menneskerettighetserklæring å skille ut sosiale rettigheter, løsrevet fra sivile og politiske.

ICESCR er konvensjonen som er relevant for sosiale rettigheter. I kortform sier artikkel 1: «Alle folkeslag har rett til selvbestemmelse, og til å engasjere seg i kulturell utvikling.» Vest i Kina pågår det en forbrytelse mot menneskeheten: Minoritetsbefolkninger plasseres i konsentrasjonsleirer for å bli mishandlet og hjernevasket. Målet er å utrydde ikke-kinesiske kulturer gjennom tvangsassimilering.

Hever seg over internasjonal rett

Respekten for rettigheter i Norge og i Kina står langt fra hverandre. Forfatterne ser ikke skogen for bare trær. De hevder at Kina forsvarer FN-prinsippene «statlig suverenitet, territoriell integritet og ikke-innblanding i indre anliggender».

Men de argumenterer dermed mot seg selv: Annekteringer i Sør-Kina-havet anerkjennes som ulovlige.

Sentralt i oppbyggingen av FN var etableringen av overnasjonale organer. Den internasjonale domstolen er særlig viktig her. Overgrep mot egen befolkning kan ikke gjøres mindre viktig enn prinsippet om ikke-innblanding.

Videre er ikke kinesiske myndigheter tilhengere av internasjonalt samarbeid. De tilsidesetter tvert imot avtaler og forpliktelser etter eget forgodtbefinnende. Ett eksempel er den FN-registrerte felleserklæringen for Hongkong mellom Kina og Storbritannia. Et annet er frihandelsavtalen med Australia.

Lodgaard og Thunes omtale av Kina er selektiv og misvisende. Behovet for et kunnskapssenter om Kina er minst like stort i Norge som i Sverige.

Les mer om

  1. Kina
  2. Nato
  3. Jens Stoltenberg
  4. Sikkerhetspolitikk