Debatt

Hyttefolket bør involveres mer

  • Hanne Alstrup Velure
    Hanne Alstrup Velure
    Leder, Utmarkskommunenes sammenslutning
Vi trenger en nasjonal hyttepolitikk, skriver innleggsforfatteren.

Vertskommuner og hyttefolk må i større grad finne sammen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stadig oftere reiser mange nordmenn én-fire timer fra by eller tettbygd strøk, ut til en av Norges 500.000 hytter. Den særnorske hyttekulturen er en viktig motkraft til avfolking og gjengroing i distriktene. Den er ikke bare positiv for hyttebrukere og vertskommuner, men for hele nasjonen. Likevel er fenomenet i liten grad medregnet i kunnskapsgrunnlaget for utformingen av samfunnsutviklingen vår. Utmarkskommunenes Sammenslutning har utvikling av hyttepolitikk som prioritert arbeidsområde.

Et annet Norge

Hvordan hadde Norge sett ut uten denne forflytningen av folk fra by til land, i helger, ferier, høytider og stadig mer også i midtuken fordi teknologien gjør det mulig å jobbe fra hytta? Hvordan hadde verdiskaping og sysselsetting utviklet seg i distriktene? Hvordan hadde CO2-regnskapet sett ut dersom hytteeierne i stedet hadde kjøpt feriebolig i Sør-Europa og satt seg på flyet flere ganger i året?

I mange distriktskommuner er det to-tre ganger så mange hytter som fastboliger

Hvordan hadde folkehelsen utviklet seg uten hyttefolkets turer i fjell, kyst og utmark? Hvordan hadde fremmedgjøringen mellom by og land sett ut?

Hyttefolket gir positive impulser og er et viktig bidrag til levende bygder og motvirker den kulturelle avstanden mellom by og land. Samfunnsforskerne taler om «deltidsinnbyggere», «flerhushjem»-livet og «rekreasjonsmessig byspredning». Hyttefolket er aktive, ressurssterke forbrukere og deltagere i lokalsamfunnene med et hjerte for utvikling av lokalmiljøet. De utgjør et viktig bidrag til driftsgrunnlaget for de tjenester som tilbys både lokalbefolkning og vanlige turister.

For ensidig

Fritidsboligene ligger spredt over hele landet og dekker 0,14 prosent av Norges fastlandsareal. I arealplanprosesser sorterer hytteutbygging ofte under «andre samfunnsinteresser” og som en motsats til ”viktige nasjonale føringer mot nedbygging av natur”. Det blir en for ensidig tilnærming. Vi trenger aktive distrikter for å ta vare på viktige naturverdier som kulturlandskapene.

I mange distriktskommuner er det to-tre ganger så mange hytter som fastboliger, men vi snakker fortsatt folketall fremfor brukertall. Dette gir implikasjoner for offentlige tjenester som brannvesen, ambulanse- og legevakttjenester, politi, men også andre typer lovpålagte tjenester som hjemmesykepleie og barnevern dimensjoneres, lokaliseres og finansieres i stor grad ikke ut fra de reelle behovene.
Småkommuner med lavt folketall, aldrende befolkning og liten skatteinngang har utfordringer med å finansiere systemet også for deltidsinnbyggerne.

Dra hyttefolket med

Vertskommuner og hyttefolk må i større grad finne sammen, og hyttefolket bør dras mer inn i kommunenes utviklingsarbeid.

Samtidig tvinger behovet for en nasjonal hyttepolitikk seg frem. Vi må kartlegge de samlede virkninger for berørte lokalsamfunn, natur, miljø og storsamfunn. Dette vil være til beste for kommunens innbyggere, deltidsinnbyggere, naturmangfoldet og til syvende og sist hele Norge!

Les mer om

  1. Hytte