Debatt

Alle vil tape i spillet om KNM Helge Ingstad

  • Olav T. Laake
    sorenskriver (emeritus)
  • Emil Aall Dahle
    professor (emeritus)
Staten er assurandør for egne skip. Det virker derfor meningsløst å sette i gang en serie rettstvister i et spill for å skyve 15 milliarder kroner frem og tilbake, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden.

Rettstvistene bør kunne løses i minnelighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

KNM Helge Ingstad er nå blitt midtpunktet i et spill uten vinnere. Det er mange deltagere i spillet, frivillige og ufrivillige.

Oppdraget om å bygge fregatten var gitt av Stortinget. Derfor er Forsvaret den sentrale spilleren. Marinen var teknisk ansvarlig og statens entreprenør ved byggingen. Den foregikk ved det spanske verftet Navantia. De fulgte tegningene for byggingen av de norske fregattene som var levert fra verftet tidligere.

Marinen overtok fregatten i 2009. Forsvaret vil antagelig saksøke verftet for et ukjent beløp. Dette er begrunnet med at verftet ikke oppdaget at hule akslinger og dårlige pakkbokser ødela fregattens flyteevne etter kollisjonen.

Les også

To år etter ulykken – milliardfregatten blir til skrap og undersøkelsene drøyer

Vil koste betydelige beløp

På oppdrag fra Marinen kontrollerte det private klasseselskapet DNV GL tegningene til fregatten. Selskapet ble en underleverandør til Marinen.

DNV GL er en stiftelse som nyter stor tillit. Det stiftelsen tjener, brukes i stor grad på egenutvikling. DNV GL har om lag 20.000 ansatte på verdensbasis. Forsvaret har nå krevet DNV GL for 15 milliarder kroner for ikke å ha utført grundig nok arbeid.

Som sin egen underleverandør hyret DNV GL inn Polarkonsult, som er et anerkjent skipskonsulentfirma i Harstad. Firmaet har omtrent 30 ansatte.

DNV GL har nylig varslet at de vil kreve Polarkonsult for de nevnte 15 milliardene. Begrunnelsen skal være at de ikke gjorde et grundig nok arbeid. Selv om kravet fra DNV GL blir avvist, vil nok saken koste Polarkonsult betydelige beløp i form av advokathonorarer.

Skjedde i et «aktsomhetsområde»

Det er flere deltagere i spillet. Fregatten kolliderte med et stort, fullastet tankskip, Sola TS, som kom fra Stureterminalen og var på vei nordover på vestsiden av Hjeltefjorden. Tankskipet hadde, som vanlig, en spesiell taubåttype som fastgjort eskorte. Denne kunne hjelpe til med både å svinge og bremse.

Kollisjonen skjedde i et såkalt «aktsomhetsområde», angitt på kartet og i Den norske los. Det presiseres der at det skal utvises skjerpet aktsomhet på grunn av transport med store tankskip.

Staten vil saksøke rederiet fordi skipet hadde dekkslysene på etter at det forlot Stureterminalen. Dette er vanlig praksis på skip. Det er fordi fortøyningene tilhører skipet og må sikres og klargjøres før seilas i åpent hav. Dekkslys kan gjøre det vanskelig å oppdage lanterner, mens søksmålet kan likevel virke søkt.

Innleggsforfatterne Emil Aal Dahle (t.v.) og Olav T. Laake.

Trafikksentralens rolle

Personalet på den statlige trafikksentralen på Fedje og losen på tankskipet er ansatt i Kystverket. Begge partene spilte en rolle, og det vil muligens bli tatt ut tiltale. Trafikksentralen fikk melding fra fregatten. Men de lot være å plotte den inn på skjermene sine og fulgte den ikke med sentralens radarsystem. Hva losen kan lastes for, er uklart. Han gjorde hva han kunne.

Enkelte har fått det for seg at tankskipet burde krysset fjorden over til østsiden, for deretter å krysse nok en gang for å gå vestover og ut i havet. Dette er tatt ut av løse luften, fordi Hjeltefjorden ikke er et «trangt farvann».

Rapportene som er kommet

En viktig brikke i spillet er de rapportene som allerede er kommet. Den første kom fra Statens havarikommisjon for transport (SHT). Rapporten fremstiller det som skjedde i forkant av kollisjonen med tankskipet, som en sammenhengende kjede av til dels rasjonelle beslutninger.

Forfatterne av dette innlegget karakteriserte derimot forløpet som en demonstrasjon av en komplett amatørmessig navigasjon om bord i fregatten. Ferden sørover ble derfor en «Hawaii-seilas», uten planlegging og uten en seilingsplan. Under en slik seilas blir det som måtte dukke opp, tatt på sparket. Dette vises ved at fregatten, med høy hastighet, seilte rett mot et lyshav. Dette besto av dekkslyset fra tankskipet og lys fra Stureterminalen.

Fregatten skulle satt ned farten i god tid, og helst stoppet. Ved usikkerhet er dette en grunnleggende pilar i Sjøveisreglene. Men dette var tydeligvis ukjent på broen til fregatten.

Om noen måneder kommer det enda en rapport fra SHT. Denne omhandler konsekvensene av kollisjonen. Dette har en viss interesse, spesielt når det gjelder den vanntette inndelingen av fregatten. Men det meste er allerede kjent.

Det er også kommet en egen rapport fra Sjøforsvaret. Av en eller annen grunn var den lenge unntatt offentlighet. Etter en innføring i risikoanalytisk terminologi kommer konklusjonen. Det kreves en omfattende innsats for å oppnå et radikalt løft i Marinen fra dagens amatørmessige nivå til et profesjonelt, sivilt navigasjonsnivå.

Les også

Forsvaret: 53 av 88 sikkerhetsbarrierer brutt da KNM Helge Ingstad havarerte

Meningsløst

De siste som, ufrivillig, er deltagere i spillet, er norske borgere, som nå med forundring følger med.

Staten er assurandør for egne skip. Det virker derfor meningsløst å sette i gang en serie rettstvister i et spill for å skyve 15 milliarder kroner frem og tilbake. Beløpet er tapt for alltid. Sakene vil ikke føre til noe av interesse for norske borgere, som uansett sitter igjen med regningen.

Rettstvistene vil utvilsomt gå over mange år, med motsøksmål og anke på anke. Slike langvarige rettstvister kan rette et negativt søkelys mot Norge som sjøfartsnasjon og kan svekke landets omdømme i resten av verden.

Rettstvistene bør kunne løses i minnelighet og avsluttes. Arbeidet bør nå konsentreres om å gjennomføre de konstruktive tiltakene som allerede er anbefalt av både SHT og Marinen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. KNM «Helge Ingstad»