Debatt

Kort sagt, tirsdag 31. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

Tolketjenester, topplederbetingelser i statlig eide selskaper, bilavgifter, fergefri E39 og platesalg. Her er dagens kortinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Misvisende om tolketjenester

NTB sendte 26. oktober ut en misvisende sak om tolketjenester. Det vises til en rapport fra IMDi som hevder at en av tre tolkeoppdrag utføres av ukvalifiserte. Dette er feil.

IMDi gjør den feil å kalle alle som ikke står oppført i tolkeregisteret for ukvalifiserte. NHO Service og Handel organiserer bedrifter som leverer tolketjenester. Vår årsrapport for 2016 viser at ca. 425.000 oppdrag ble levert av tolk som ikke er oppført i tolkeregisteret. Disse har bestått bedriftsintern test, fått opplæring og er vel kvalifiserte tolker med som regel lang erfaring.

Hovedforklaringene på at en så stor andel av oppdragene leveres av tolk med bedriftsintern test er at private selskaper får forespørsler om flere oppdrag enn det som kan dekkes av tolker oppført i det nasjonale tolkeregisteret. Offentlige oppdragsgivere har behov for fleksibilitet som følgende fakta viser:

  • Halvparten av oppdragene bestilles mindre enn to døgn i forveien. 16 prosent av disse igjen ble bestilt med åtte timers varsel eller mindre.
  • Syv av ti oppdrag foregår mellom klokken 10–14 på hverdager.
  • 8 av 10 oppdrag har en varighet på en time eller kortere, bedriftene melder at det er sterk vekst i korte oppdrag, ofte helt ned i 15 minutter.
  • Tre av fire oppdrag er fjerntolking og leveres over telefon.

Lasse Tenden, rådgiver for tolketjenester i NHO Service og Handel


Grådighet i praksis

I Dagens Næringsliv datert lørdag den 21. oktober kan man lese om Eldar Sætres pensjonsordning verdt nesten 100 millioner norske kroner som sjef i Statoil. Ingen dårlig deal for noen år ved roret i Norges mest verdifulle selskap.

Enten det er snakk om DNBs Rune Bjerke, Sigve Brekke hos Telenor eller Hydros Svein Richard Brandtzæg, så ser man mange av de samme mønstrene i selskaper der hvor staten er en betydelig eier eller har en viktig rolle. Ta blant annet Rickard Gustafson, toppsjef i SAS som til tross for magre år og milliardunderskudd hos flyselskapet har dratt inn flerfoldige millioner over en lengre periode.

Gustafson i SAS er bare ett av mange eksempler på hvordan toppledelsen helt ubekymret kan grafse til seg uten noen reelle etterspill. Går selskapet ad undas, så vanker det ofte fete fallskjermer og nye attraktive muligheter ett annet sted.
Det er bare trist at vi som samfunn har akseptert at de som sitter ved roret, automatisk skal operere med fantasilønninger som ikke gjenspeiler den faktiske jobben eller verdiskapningen. For meg er dette intet mindre enn moralsk opprørende og nok et eksempel på vår tids grådighet.

Johannes Haraldsen


Bilavgiftene og forurenser betaler-prinsippet

Aftenpostens leder 20. oktober hevder at bilavgiftene passer godt inn i logikken om at forurenser betaler. «Tesla-avgiften» er imidlertid ikke tilstrekkelig. SSBs DP nr. 867 viser nemlig at engangsavgiften (pluss årsavgifter) for lav- og nullutslippsbiler må være høyere enn for tradisjonelle biler om dette prinsippet skal følges.

Lederen har rett i at både tradisjonelle biler og elbiler sliter på veier, er innblandet i ulykker osv. Forurenser betaler-prinsippet innebærer derfor at sparte avgifter ved å velge elbil fremfor bensinbil må være lik skaden av CO₂-utslippet fra bensinbilen.

Både CO₂-avgift og veibruksavgift er lagt på forbruket av drivstoff. Elbiler unngår disse avgiftene. Elbiler er også unntatt bompenger. Engangsavgiften (pluss årsavgifter) for elbiler må derfor være høyere enn for tilsvarende bensinbiler for at sparte avgifter ved å velge elbil skal være lik skaden av CO₂-utslippet fra bensinbilen. Da følges prinsippet om at forurenser betaler.

Samme argumentasjon innebærer at CO₂-komponenten i engangsavgiften bør erstattes med en ekstra avgift for lavutslippsbiler.

(De store bilgigantene har nå valgt å satse på elbiler globalt. Samtidig er det norske bilmarkedet lite i forhold til det globale. Dermed begrenses Norges muligheter til å påvirke elbilteknologien. Utslippsmålene kan dessuten innfris ved å kjøpe kvoter).

Geir H.M. Bjertnæs, forsker, SSB


Fergefritt Vestland – for enhver pris?

I en artikkelserie setter Aftenposten planene om fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim under lupen. Til en foreløpig prislapp på 340 milliarder kroner, skal veier utbedres og ferger på syv store samband erstattes med broer og tunneler. Samtidig har Stortinget vedtatt miljøkriterier for fergedriften som medfører at de fleste fergene på riks- og fylkesveier må byttes ut eller bygges om.

For å imøtekomme Stortingets krav, foretas det nå milliardinvesteringer både i ferger og infrastruktur på land. Rederiene som har vunnet de siste store fergeanbudene i Hordaland og Møre og Romsdal har forpliktet seg til å redusere CO₂-utslipp med opptil 90 prosent i nye kontrakter. Effekten bare av anbudene som staten og fylkene har lyst ut de siste to årene, er 50 lav- og nullutslippsferger satt i trafikk innen få år. Flere anbud med miljøkrav lyses ut etter hvert som dagens kontrakter nærmer seg utløp.

Tidligere studier viser at satsing på 20-minuttersavganger kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt på mange fergestrekninger. Statens vegvesen har derfor prioritert kapasitetsutvidelse flere steder de siste årene. Økt kapasitet i kombinasjon med lav- og nullutslippsferger er en vinnerformel både for miljøet og de reisende. Alt tyder også på at fall i oljeinntekter vil føre til at politikerne må prioritere hardere de neste årene. Da er fergefri E39 noe av det første som bør skyves lenger ut i tid.

Frode Sund, administrerende direktør i NHO Sjøfart


Den første millionselgeren

I Aftenposten 27. oktober får Fats Domino æren av å ha innspilt (i 1949) den første 78-platen som solgte i over en million eksemplarer. Det var selvfølgelig imponerende, for platespiller var ikke noe alle hadde råd til på den tiden. Men tross sin storhet som pionér innen populærmusikk, laget ikke Fats Domino den første millionselgeren. Den æren tilfaller nok Gid Tanner & His Skillet Lickers, en tidlig countrygruppe. I 1934 spilte de inn en instrumentalversjon av «Down Yonder» som solgte over millionen. En annen countrystjerne, Roy Acuff, fikk solgt 10 millioner av «Wabash Cannonball». Den ble innspilt i 1938 og utgitt to år etter. I tillegg ble minst syv andre innspillinger utgitt før 1949. Alt dette ble utgitt som 78-plater. En del av salget kan riktignok være inkludert senere pressinger i form av 45-plater. Men countrymusikk ble sjelden eller aldri utgitt på vinyl før mot slutten av 1950-årene.

Pål Jensen, Ski

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. NHO
  3. Svein Richard Brandtzæg
  4. Rickard Gustafson
  5. Sigve Brekke
  6. Elbil
  7. Rune Bjerke