Debatt

Den som går med drapstanker, trenger å bli sett | Vibeke Ottesen

  • Vibeke Ottesen, PhD, gjesteforsker på CEES, Universitetet i Oslo

Det er på overtid å hjelpe de som går med drapstanker, slik vi vet gjerningspersoner ofte gjør i forkant av drap i nære relasjoner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Trond F. Arre, Jan Hammer og Tormod Stangeland advarer i kronikk i Aftenposten 22. mai mot å forvente at det er mulig å identifisere hvem som kommer til å begå selvmord, og mot å tro at skjemaer som skal veilede risikovurderingen faktisk er til hjelp. Det samme gjelder drap i nære relasjoner.

Norge har en av de laveste drapsratene i verden. Det at vi har få drap, gjør det vanskelig å senke antallet ytterligere. Men vi må forsøke. Ett drap er ett for mye – for den drepte, de etterlatte og den som blir en drapskvinne eller -mann. Vi må bare være realistiske i vurderingen av mulighetene til å forebygge, og av metodene vi forventer å forebygge gjennom.

Forskning avdekker mønstre

I snart ti år har jeg forsket på kjennetegn ved gjerningspersoner, ofre og omstendigheter for drap i nære relasjoner. Det har overrasket meg å måtte kjempe mot mektige institusjoner som ville hindre slik forskning i Norge.

Forskning avdekker tydelige mønstre i hvilke grupper av individ er mest sårbare – enten til å bli drept eller til å begå drap – og i hvilke omstendigheter de er sårbare. Kunnskap om at drap ikke skjer helt vilkårlig, gjør det mulig å prioritere de sårbare gruppene i forebyggingen.

Men: det er mange flere familier som har kjennetegnene på sårbarhet for drap enn familier som faktisk rammes. Derfor er det et umulig ansvar å gi den enkelte fagperson eller forebyggende instans å skulle kunne uomtvistelig gjenkjenne risiko hos et gitt individ eller familie, og hindre de få drapene i året som skjer i nære relasjoner. Selv om det brukes skjema til å vurdere risiko.

For likevel å få ned antall drap, må vi ta oss råd til å være der for alle sårbare. Vi må ikke lure oss selv til å tro at vi kan gjøre en realistisk vurdering av risikonivået, men legge til rette for hjelp uansett. Sånn i tilfelle.

Og ikke bare for dem som er sårbare for å bli ofre for drap. Det er på overtid å hjelpe de som går med drapstanker, slik vi vet gjerningspersoner ofte gjør i forkant av drap i nære relasjoner.

Vi kan forebygge drap

Jeg vil låne formuleringene til Arre, Hammer og Stangeland fra deres forslag til hvordan vi best forebygger selvmord, da det er slik vi også kan forebygge drap i nære relasjoner:

Den som går med drapstanker trenger å bli sett, tankene og følelsene deres må bli anerkjent. Vi fjerner ikke drapstanker ved å fordømme den som har slike tanker, da fjerner vi oss bare fra henne eller ham.

Fremfor alt må vi ha et tjenestetilbud som er formet på de sårbares premisser og der de selv kan legge frem problemene sine og få hjelp som er godt tilpasset behovene deres. Dernest må vi sikre koordinerte tjenester og passende oppfølging.

Jeg tror også at godt tilgjengelige tjenester, for eksempel gjennom døgnåpne tilbud med kort eller ingen ventetid, vil være nyttig for alle, uansett hvordan vi vurderer risikoen for drap.

Og så skal vi selvsagt snakke om drapstanker og -planer. Kartlegginger bør ikke ha som formål å klassifisere drapsfaren som stor eller liten med bruk av et skjema, men å bygge en relasjon og tilby jordnær behandling som er individuelt tilpasset.

Les også:

  1. Les også

    Vibeke Ottesen: Skal man forstå mennesket, må man forstå at mennesket er et produkt av evolusjon

  2. Les også

    Doktorgrad om barnedrap: Helt vanlig forskningsformidling

  3. Les også

    Vibeke Ottesen: Kvinner er ikke bare utsatt for vold i nære relasjoner – de er også utøvere av vold

Les mer om

  1. Drap
  2. Selvmord

Relevante artikler

  1. NORGE

    To flere drap i 2019 enn i 2018

  2. KRONIKK

    Kronikk: Fakta om forelskelse, sex og kjærlighet

  3. KRONIKK

    Seksuallovbrudd kan nå dømmes og straffes hardere enn drap. Det er urimelig

  4. KOMMENTAR

    Plattformene er også plattformer for selvmord

  5. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  6. VITEN

    Fire grunner til at rusbehandling avbrytes