Debatt

Sykdomsbegreper på normalreaksjoner i livets motbakker | Gisle Roksund

  • Gisle Roksund

Vi reduserer ikke stigmatiseringen av psykisk syke og øker heller ikke mestringsopplevelsen ved å gjøre alle til pasienter, og det gjør noe alvorlig med vårt syn på liv og mennesker, skriver artikkelforfatteren. Bj�rge Stein J

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

President i Psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard, går i Aftenposten 13. oktober hardt ut mot min kronikk i samme avis 7. oktober. Han tillegger meg på fantasifullt vis meninger jeg aldri har hatt og utsagn og karakteristikker jeg aldri har kommet med.

Kan ikke forebygge oss fra alt

Som allmennlege i snart 40 år har jeg gjort meg følgende observasjoner og betraktninger:

1. Diagnostikken i psykiatrien er forkjært med en samling av symptomer og adferd uten hensyntagen til levd liv eller personen bak symptomene. Det tingliggjør personen og depersonifiserer mennesket. Mange pasienter føler seg ikke sett som menneske, men som en samling av symptomer og diagnoser.

2. Det er gått en høy inflasjon i bruken av psykiatriske diagnoser, både med stadig flere «sykdommer» og med stadig lavere terskel for å bruke dem. Det gjør at vi i økende grad bruker sykdomsbegreper og sykdomsforståelse på normalreaksjoner på livets motbakker. Det tar oppmerksomhet og ressurser bort fra dem som virkelig er syke og trenger hjelp. Vi reduserer ikke stigmatiseringen av psykisk syke og øker heller ikke mestringsopplevelsen ved å gjøre alle til pasienter, og det gjør noe alvorlig med vårt syn på liv og mennesker. Vi er alle en del av denne kulturen, derfor er det viktig å sette ord på dette.

Det er ikke alltid slik at lange samtaler med terapeuter vil føre den enkelte videre i livet

3. Myndigheter, psykologer og leger (herunder allmennleger) er innen psykisk helse i ferd med å gå i samme felle som i den somatiske medisinen, hvor tidligoppdagelse og tidligintervensjon har vært et ureflektert mantra i mange år. En slik strategi vil uvegerlig føre til en stor grad av overdiagnostikk, sykeliggjøring og overbehandling, med de bivirkninger og skader det medfører.

Gisle Roksund. Stig B.Hansen

Jeg har ikke noe imot at vi får flere psykologer og helsesøstre i kommunene. Tvert imot. Vi trenger flere. Men det er ikke slik at vi kan forebygge oss fra all menneskelig lidelse ved å putte inn store mengder psykologer, helsesøstre eller leger. Det er ikke alltid slik at lange samtaler med terapeuter vil føre den enkelte videre i livet. Noen ganger kan det være viktigere å skaffe flere lærlingeplasser og arbeidsplasser enn flere psykologer.

Faller utenfor

Forebygging av psykisk lidelse handler først og fremst om politikk: familiepolitikk, økonomisk politikk, utdanningspolitikk, arbeidslivspolitikk mm.

Det er store sosiale skjevheter i psykisk helse. I vårt konkurransesamfunn hvor alle kjemper mot alle, vil mange måtte tape. I dag utsetter vi disse for et dobbelt svik: de faller utenfor, og de får tvilsomme psykiatriske diagnoser.

De som trenger hjelp til å klare hverdagen, skal selvfølgelig få det. Jeg er spesielt opptatt av de sykeste. Det er disse som har størst krav på vår oppmerksomhet.

I mitt kliniske arbeid samarbeider jeg regelmessig med annet helsepersonell, herunder kloke psykologer og psykiatere. Jo vanskeligere og mer sammensatte problemer, jo mer tverrfaglighet trenger vi. Syke kan selvsagt ha behov for både diagnoser og medikamenter.

Vi trenger psykologer i klinisk arbeid først og fremst til dem som sliter mest. Fastlegene kjenner dem. Velkommen til dyst sammen med oss!

På Twitter: @gislerok

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Fikk du med deg starten på denne debatten?

Vi sitter i en psykiatrisk hengemyr. Vestlig psykiatri må i en helt annen grad ta hensyn til personen bak symptomene, skriver Gisle Roksund:

Les også

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise

Bloggere og romandebutanter speiler en tid der vi konstant behandles ut ifra prestasjoner og vellykkethet, skriver Miriam Neegaard:

Les også

Vi trenger ikke mer antidepressiva og psykofarmaka, vi trenger en samfunnsmedisin

Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert:

Les også

- Noen er redd for at jeg ikke tar sykdom alvorlig

Jeg fulgte datteren min hele den kronglete, vanskelige, emosjonelle veien mot diagnosene ADHD og autisme:

Les også

Tro meg, diagnosene blir IKKE satt på grunnlag av sjenanse og maur i rumpa.

Åpenhet om psykisk helse er bra, men ikke uten risiko, mener Ingeborg Senneset:

Les også

Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter

Hvilken krise i psykiatrien? Tor Levin Hofgaard svarer Gisle Roksund:

  1. Les også

    Vi vil ikke tilbake til tiden da folk ble stemplet som «bøllefrø»(atferdsvansker), «latsabber» (depresjon) og «reddharer» (angst)

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykisk helsevern
  3. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen

  2. DEBATT

    Dessverre holder de fortsatt liv i diagnosen schizofreni

  3. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  4. DIGITAL

    Psykologforeninger kommer med alternativ til «Doktor Google»

  5. SID

    – Har du noen gang vært redd på jobb? Martin Veland i akuttpsykiatrien svarer på ungdommens spørsmål

  6. DEBATT

    Frykter fravær av tvangsbehandling