Debatt

Medierevisjonen: Med TV og aviser som megafon i debatten om alderstesting | Nina Hjerpset-Østlie

  • Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no

NTB Scanpix

I november besluttet Sverige å gjeninnføre de sterkt kritiserte alderstestene av unge asylsøkere. Mediene bør stille spørsmål også ved kritikernes roller og motiver.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NTB Scanpix

NTB Scanpix

Spaltisten er redaktør på rights.no. Mange husker at Hjerpset-Østlie i 2013 avslørte NRKs misvisende reportasje som resulterte i den famøse «Romkvinnesaken». I 2009 sto hun og Lars Gule i spissen for oppropet mot Stoltenberg-regjeringensblasfemiforslag.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. I tillegg til Nina Hjerpset-Østlie skriver Anki Gerhardsen, Gjermund Stenberg Eriksen og Jan Arild Snoen.

5480 enslige, mindreårige asylsøkere har aktualisert spørsmålet om medisinsk alderstesting.

Kritikerne - hvem er de?

Barnelegen Jens Grøgaard og Utlendingsdirektoratet får kritikk av Rådet for legeetikk for å utføre tester. Metoden er visstnok omstridt og kritiseres tilsynelatende av en rekke fagforeninger. Særlig VG og TV 2 har gjengitt dette ukritisk. Rådet for legeetikks kritikk av Grøgaard skjedde etter klage fra Nordland legeforening som i klagen påpekte at det er et «økonomisk motiv bak legens virksomhet».

Motiv er journalistmat, så hva med å ta en titt på kritikernes mulige ditto? For det første en merker seg, er at det stort sett er de samme personene som går igjen. Hvem er de?

Lege eller partipolitiker?

Nordland Legeforening ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn en gang. Rødts mening er tilfeldigvis denne:

«I tillegg er det viktig at mindreårige asylsøkere ikke blir alderstestet på unøyaktige måter (tann- og knokkeltester)…»

I mars var Steinholt medforfatter av en sterkt kritisk kronikk i Aftenposten. En av forfatterne er Svein Aarseth – som er leder for Rådet for legeetikk – som tok Nordland legeforenings klage til følge. Den norske legeforening skriver at han er asylpolitisk engasjert:

«Han har vært en av initiativtagerne og jobbet som frivillig for helsetjenesten for papirløse migranter siden 2009. ... Helsetjeneste til papirløse migranter reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål og vi er sikre på at hans engasjement for denne gruppen vil fortsette.»

En snever personkrets

En annen som er aktiv i media, og som sammen med Aarseth har forfattet kritiske felleskronikker, er Ellen Annexstad. Hun representerer Barnelegeforeningen i Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse – som Steinholt leder. En kikk på Twitter levner liten tvil om hennes asylpolitiske synspunkter.

Det som i avisene fremstår som en bred sammenslutning av forskjellige fagforeninger, fremstår brått som en mer snever personkrets. De tilbyr ingen forbedringer av dagens metoder. Men hvor omstridte er nå de? Det som skulle vært en nysgjerrig presse stiller ingen spørsmål.

  • A-magasinet: Hvorfor er bosniske flyktninger så godt integrert i Norge? Selv takker de en skolesjef, en fisker og en far på basketlaget.

Menn mellom 25 og 30 år

Vi kan imidlertid se til Sverige, hvis debatt har store likhetstrekk med vår.

Også her har visse foreningsledere gjort seg bemerket som motstandere av alderstesting. Sverige har derfor unnlatt å teste og følgelig ankom det 35.369 enslige, mindreårige asylsøkere bare i fjor og de ble plassert i boenheter for barn/ungdom.

Cura Individutveckling har rapportert at flere av deres beboere er voksne menn et sted mellom 25 og 30 år gamle. De herser med reelle mindreårige og risikoen for seksuelle overgrep har økt. Sveriges kommuner og landsting opplyser at problemet gjør seg gjeldende i hele landet.

Noe måtte gjøres, men legeforeningene var uvillige og Socialstyrelsen likeså. Man tok derfor til orde for pilotstudier.

Anerkjente metoder

Fagfolk slaktet rapporten. Leif Kullman, overtannlege og spesialist i oral radiologi ved tannlegehøyskolen ved Karolinska institutet, Karl-Johan Kärrström, spesialist i allmennmedisin, og Nenad Zeba, spesialist i ortopedi og håndkirurgi, viste til at ekspertnettverket AGFAD (Arbeidsfellesskap for rettsmedisinsk aldersdiagnostikk), som har 130 tilsluttede forskere, allerede har brukt 16 år på å utarbeide retningslinjer for medisinsk fastsettelse av alder.

Når man forkaster metoder som er anerkjent i resten av verden, må det grunngis. Men i stedet for å benytte seg av de publiserte vitenskapelige studiene som finnes, valgte Socialstyrelsen å anvende upublisert materiale.

«Vet hva man vil bevise»

– Det etterlater et inntrykk av at man visste hva man ville bevise, konstaterte Kullman, Kärrström og Zeba, og la til at Sverige ikke kan stå uten objektive metoder for aldersbedømmelse når det finnes velfungerende metoder utført etter internasjonale retningslinjer.

I november besluttet Sverige å gjeninnføre alderstester.

Har noen her hjemme hørt om dette? Hvis ikke, bør kanskje mediene stille noen kritiske spørsmål til våre egne foreningsledere neste gang de uttaler seg? Da blir vi kanskje mer opplyst, og det er vel hele hensikten med å skrive om dette, er det ikke?

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. Asylbarn
  3. Asylpolitikk
  4. Asylsøkere

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Med medier som megafon | Martina Probst Eide

  2. DEBATT

    Hvorfor er stortingspolitikerne tause om den brutale asylpolitikken? | Marit Skjeggestad

  3. DEBATT

    Skal NRK beskyttes, mens skole, helse og trygd skal kunne kuttes? | Jan Arild Snoen

  4. DEBATT

    I asylstrømmen finnes også våre verste fiender

  5. DEBATT

    Svekket returpraksis rammer dem som trenger asyl | Fabian Stang

  6. DEBATT

    Er det bra at vi er best i Europa på utvisning?