NOAH-leder Siri Martinsen kritiserer Aftenposten: Spekulativt om vold mot barn og dyr

Aftenpostens forside mandag 23. mars. Et samfunn som tar vold og overgrep på alvor, må reagere mot både vold mot mennesker og vold mot dyr. Å sette svake grupper opp mot hverandre i debatten om voldskriminalitet gavner ingen, mener NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen.

Det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot barn (og voksne) - men det er ikke den som Aftenposten impliserer.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten valgte mandag en spekulativ forsidehvor to tragiske saker som begge går ut over sårbare individer ble satt opp mot hverandre.

På avisens forside lyder teksten «Overgrep mot barn. 5 mnd. fengsel. Drukning av hund. 6 mnd. fengsel», illustrert med et barn og en hund i hver sin vektskål. Men dyrs rettsvern vektes ikke mot barn i norsk rettsvesen — grov vold mot dyr blir oftest henlagt eller straffet med bøter som for mindre skadeverk og nasking.

Siri Martinsen

Dette er en situasjon NOAH har sloss mot i lang tid — og nå innrømmer politiet at de må ta vold mot dyr på større alvor. Hundedrukningsdommen er således historisk - for første gang blir mishandling av dyr med døden til følge straffet med mer enn det aller laveste nivået.

Tagging og tyveri gir strengere straff

Barns rettssikkerhet i Norge skal og må styrkes, men ikke ved å snakke ned arbeid mot dyremishandling. Hva vil Aftenposten oppnå ved å sammenligne en sak fra 2009 med unormalt lav straff for overgrep mot barn (som har strafferamme på 10 år, ved skjerpende omstendigheter 21 år) med den første dommen i norsk historie som signaliserer at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk?

Hvorfor velger man ikke heller å fortelle at mobiltelefontyveri kan gi 8 måneders fengsel, eller tagging kan gi ni måneders fengsel?

Folk reagerer intuitivt på lave straffer for forbrytelser mot barn, og sammenligninger er i realiteten overflødige.

Folk har også begynt å reagere på at vold mot dyr neglisjeres av rettssystemet. Bistandsadvokat Runa Elin Kosberg gir uttrykk for manges reaksjon i sin uttalelse til Aftenposten: «Jeg synes det er problematisk å sette sakene med dyr og barn opp mot hverandre. De er begge utsatte grupper som trenger vern i loven.»

Dette er et godt svar som burde fått avisen til å revurdere sin vinkling.

Barneombudet i dårlig selskap

Aftenposten har imidlertid fått Barneombudet til å forsterke tabloidperspektivet, og setter henne i svært dårlig selskap med personen som ble dømt for å med vilje drukne en hund.

Det fremstår absurd når avisen lar den domfelte bruke den alvorlige overgrepssaken de dekker, som mulighet til å bagatellisere sin egen mishandling av dyr.

Sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr

Det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot barn (og voksne) - men det er ikke den som Aftenposten impliserer.

Forskning viser at 63 prosent av voldsdømte tidligere har begått voldelige handlinger mot dyr, det samme gjelder 48 prosent av de som soner for voldtekt, 46 prosent av de som soner for seksualiserte drap, og 30 prosent av de som soner for barnemishandling.

Tallene for både ikke-kriminelle og for de som soner for annet enn vold er vesentlig lavere.

Et samfunn som tar vold og overgrep på alvor, må reagere mot både vold mot mennesker og vold mot dyr. Å sette svake grupper opp mot hverandre i debatten om voldskriminalitet gavner ingen.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter