Debatt

For general Fleischer var det et spørsmål om ære

  • Tor Bomann-Larsen, forfatter

Kong Haakon avduket i 1950 er minnesmerke i Harstad over Carl Gustav Fleischer . Foto: AFTENPOSTEN

Tor Bomann-Larsen svarer Knut Werner-Hagen og Lars Borgersrud.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

To historikere har kommentert min kronikk i Aftenposten 19. desember om den dom Carl Gustav Fleischer felte over seg selv og som førte til selvmordet i Ottawa, desember 1942. Begge hefter seg ved Elverumsfullmakten.

Knut Werner-Hagen anser det for et «åpent spørsmål» hvorvidt general Fleischer var kjent med Stortingets fullmakt av 9. april, da han snaue to måneder senere rettet sin henstilling til konge og regjering om å bli værende i Norge.

I det minst burde han ha kjent den.

I den nordlige landsdel hersket en fri presse og kringkasting helt frem til regjeringens utreise. Fra begynnelsen av mai hadde statsmaktene vært på plass i den temporære hovedstaden Tromsø. Landsdelens militære leder hadde rimelig anledning til å holde seg orientert om den politiske stilling på det territorium han var satt til å forsvare.

Tor Bomann-Larsen. Foto: Rolf M. Aagaard

En halv sannhet

Lars Borgersrud finner det på sin plass å påpeke at Elverumsfullmakten var utstedt, ikke i den hensikt å sikre muligheten for videre krigføring, men tvert imot som «fullmakt til å godta et forhandlingsresultat på vegne av Stortinget». Det er i høyden en halv sannhet.

Stortinget som samlet seg på Hamar 9. april, gikk riktignok raskt i gang med å nedsette et forhandlingsutvalg som skulle skaffe Norge en fredsavtale «på samme måte som Danmark».

Møtereferatene levner imidlertid ingen tvil om hva som var hensikten bak den fullmakt stortingspresident Hambro formulerte under det avsluttende møtet på Elverum. Nemlig, som hans biograf Iselin Theien ganske riktig konstaterer: «å forberede eksilet». Det vil si, å legge det konstitusjonelle grunnlag for videre krigføring etter regjeringens flukt og Stortingets oppløsning.

Parlamentarisk heroisme

På tidspunktet da fullmakten ble formulert, var det blitt klart at de norske myndighetene ikke bare sto overfor tysk militærmakt, men et ministerium Quisling. Hvilket forekom dem langt verre. Selv statsminister Nygaardsvold erklærte seg nå beredt til å krysse nærmeste landegrense i den hensikt å holde «regjeringsfanen oppe».

Med utsikt til en dansk forhandlingsløsning, ville en fullmakt om maktoverføring fra storting til regjering være på det nærmeste irrelevant. (Nasjonalforsamlingen arbeidet videre i det okkuperte Danmark.) Fortsatt kamp ville derimot med sikkerhet sette Stortinget ut av spill. Dette perspektivet sto klart for både stortingspresident og statsminister i gymnastikksalen på Elverum Folkehøyskole.

Det skal sies at da Quisling en snau uke senere (ved hjelp av høyesterett, kirke-, kapital- og arbeidermakt) ble presset ut av regjeringskontorene, vendte folkets kårne sin egen fullmakt ryggen. Men selv dette kan ikke ta fra dem det sjeldne øyeblikk av parlamentarisk heroisme.

Sjenerøsitet overfor dem som sviktet

Etter krigen viste Elverumsfullmaktens far, C.J. Hambro (som Werner-Hagen påpeker) stor sjenerøsitet overfor flere av dem som hadde sviktet sommeren og høsten 1940.

Enda tydeligere enn general Fleischer, gjaldt det de kolleger i presidentskapet som var blitt sittende igjen med forhandlingspolitikkens svarteper. Desto strengere var Hambro i dommen over den del av hjemmefrontledelsen som hadde løpt fra sitt historiske ansvar.

Det var nettopp disse kameleonske kretser general Fleischer stilte i relieff ved sin død. Da han gjorde sviket mot konstitusjonen til et spørsmål om ære.


Les også

Regjeringen ga det første nei 9. april | Tom Kristiansen

Les også

Historiske bilder fra 9. april 1940

Les også

Min 9. april

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Krig
  3. Stortinget

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    General Fleischer var ikke alene om å akseptere et tyskdominert Europa, tilpasse seg og vente på en fredskonferanse.

  2. DEBATT
    Publisert:

    General Fleischer og Elverumsfullmakten | Knut Werner-Hagen

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Fleischer - generalen som holdt dommedag over seg selv | Tor Bomann-Larsen

  4. NORGE
    Publisert:

    Her er portrettet av den norske generalen som beseiret Hitlers tropper

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt fredag 27. januar:

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    For 75 år siden advarte C.J. Hambro. Nå gjør Stortinget det likevel.