Debatt

Uviten: Hvorfor vi ikke kan stole på vitenskapen | Øyvind Østerud

  • Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO

Foto: NTB Scanpix

En interessant kurve som viste stigende velvære med økende alder viste seg dessverre å være feil. Men den ble like fullt publisert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke bare politikere og journalister som omgås sannheten på en lemfeldig måte. I forskningen blir negative funn ofte gjemt bort, kritiske innvendinger mot slående resultater blir sjeldnere sitert enn den sensasjonelle artikkelen, tidsskrifter kvier seg for å ta inn noe som undergraver et feiret bidrag.

Også i vitenskapen kan sannheten tape i konkurranse med en pirrende fortelling.

Den usanne lykke-kurven

Her er en illustrerende historie: Økonomene David Blanchflower og Andrew Oswald hevdet i flere arbeider, deriblant i to artikler i det fremtredende tidsskriftet Social Science & Medicine, at sammenhengen mellom alder og velvære var U-formet – mange unge lykkelige, så synkende til et lavmål i slutten av 40-årene, og deretter stigende med økende alder. Resultatet var slående og påkalte betydelig oppmerksomhet.

  • Les intervjuet om U-kkurven med Andrew Oswald i forskning.no (ekstern lenke)

Kollega Ottar Hellevik påviste at den interessante U-kurven dessverre var feil fordi virkningen av negative forhold knyttet til aldring var fjernet i analysen, slik som redusert helse, tap av partner og lavere inntekt. Det ga dårlig mening å se bort fra betydningen av de hendelsene som var mest utbredt i de høyere aldersgruppene.

Sant eller ikke – tidsskriftet var ikke interessert i kritikken. Senere ble derimot en artikkel som aksepterte den fengende U-kurven akseptert for trykking.

Det er vanskelig å vite hva motivasjonen bak avgjørelsene var. Slurv i redaksjonen, beskyttelse av en siteringsvinner, vern om de fagkontaktene som hadde sluppet U-kurven igjennom? Poenget her er at denne historien langt fra er enestående. Jeg har andre kolleger med tilsvarende erfaringer, og det jeg har hørt om dette må være en forsvinnende liten del av det totale bildet.

Forskningens belønningssystem

Belønningssystemet i moderne forskning bidrar til å gjøre slike skjevheter mer utbredt. Kampen om oppmerksomhet og innpass i de sentrale tidsskriftene er hardere.

Vi vet fra før at artikler som rapporterer sterke, positive funn blir langt oftere sitert enn kritiske bidrag og negative funn. Tidsskriftene lever av siteringsfrekvens. Da er det ikke fristende å slippe til noe som torpederer en vinner.

Økonomen Ola Kvaløy påpekte nylig i Dagens Næringsliv at forskere i økende grad bruker søkemotorer som sorterer forskningsarbeider etter hvor mye de blir sitert. Da er den fengende innledningen med høy sensasjonsfaktor avgjørende.

Han avsluttet med et fromt ønske om hvordan sannhet skal seire over fiksjon: «Forskersamfunnet må selv løse utfordringene. Det må bli mer meritterende å replikere tidligere studier, og tidsskriftene må gis incentiver til å publisere nullfunn».

Det står sterke interesser bak

Så sant, men ingen har anvist noen troverdig strategi for å få dette til. Det blir trolig adskillig verre før det begynner å bli bedre. Foreløpig er belønningen av en sensasjonell fiksjon – innen visse grenser naturligvis – adskillig høyere enn belønningen av en nøktern sannhet. Det står sterke interesser bak vurderingssystemene i moderne forskning.

Forskningsbyråkrater og politikere har gått i spissen for utvendige tallmål på forskningskvalitet – fordi de er fengende og lett tilgjengelige for ikke-forskere.
Men på lang sikt er det noe selvdestruktivt ved den tendensen jeg har påpekt her, og der ligger det kanskje et håp.

Les flere uviten-artikler:

  1. Les også

    Kristian Gundersen i Uviten: Den siste akupunkturnålen?

  2. Les også

    Simen Gaure i Uviten: Overtro i vår digitale tid

  3. Les også

    Uviten: Ingen doping uten hjelp av fagfolk | Nina Kristiansen

  4. Les også

    Øyvind Østerud i Uviten: Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskning og vitenskap

Flere artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Når i livet er vi minst tilfreds? Forskere mener å ha svaret.

  2. VITEN
    Publisert:

    Religiøse barn er ikke så ille likevel

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Advarer i ny kronikk: Dette kan gi minst tre uheldige utslag for norsk forskning

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap og Aftenpostens journalister til «professorer»

  5. KULTUR
    Publisert:

    Ingunn Økland: Knausgård forsvarer en litteratur uten fiksjon, men selv er han best når han dikter

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk om pressens dekning av flyktningkrisen: - Interessante forskjeller mellom Norge og andre europeiske land