Debatt

Et jesuittisk komplott?

  • Janne Haaland Matlary
    Janne Haaland Matlary
    professor i statsvitenskap, UiO

Menneskerettserklæringen er i sin helhet fornuftsbasert og har ingenting med tro å gjøre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grunnloven hadde et forbud mot jesuitter inntil 1956. Jens Saugstad går jesuitterparagrafen en høy gang med sin merkelige kronikk i Aftenposten 2. mars:

11022010164549.jpg

«Argumentasjonen» er faktisk en konspirasjonsteori: En av de sentrale intellektuelle som utarbeidet Verdenserklæringen om menneskerettighetene var katolikk, Jacques Maritain. Ergo er erklæringen katolsk. Jeg, ekspertmedlem av Lønning-utvalget som laget forslaget til å innlemme menneskerettighetene i Grunnloven, er katolikk. Ergo er det grunn til å frykte «en katolsk grunnlov», som Saugstad faktisk uttrykker det. Hadde denne bevisførselen vært fremført av en av mine studenter, hadde det blitt F — og det betyr ikke «flott».

Katolske konspiratører

Saugstad nevner også Rene Cassin som en av de katolske konspiratører. Han fikk Nobels fredspris for sitt arbeid som Verdenserklæringens hovedforfatter og er den som har gitt navn til Den Franske Skole i Oslo - en sekulær skole. Cassin var ikke katolikk, men jøde - hvis familie ble drept i konsentrasjonsleirer. Andre kristne tenkere i utvalget var Charles Malik, maronitt og Eleanor Roosevelt selv som var protestant. Det var videre kinesere og russiske kommunister med.

Utvalget som skrev ned menneskerettighetene representerte ikke sin religion eller ideologi, men hadde som mandat å finne ut om verden kunne enes om minimumsstandarder for menneskeverdets krav - dets naturlige rettigheter. Naturlig betyr her medfødt, avledet av menneskets verdighet. Nürnbergprosessen fastslo at det finnes en «høyere lov» - en naturrett - som ikke bare forbyr lydighet ved umoralske ordre, men gjør det straffbart å følge slike. Som følge av dette - og som konsekvens av Holocaust - vokste det frem et krav om å spesifisere hva denne «naturretten» for menneskene innebar.

Dette resulterte i Verdenserklæringen bare tre år etter. Intensjonene hos forfatterne av erklæringen var å oppdage hvilket felles menneskesyn man kunne finne i verdens religioner og kulturer. En spørreundersøkelse utført av UNESCO fant nok felles tankegods om hva menneskets naturlige rettigheter er til å gjøre arbeidet med en slik erklæring mulig.

Naturrettpostulat

Menneskerettighetene er derfor et naturrettspostulat. Naturretten er en vestlig rettstradisjon som sier at det er mennesket har noen grunnverdier som ikke lar seg redusere til nyttebetraktninger og også medfødt etisk evne. Dette kommer direkte fra antikkens filosofi, fra det aristoteliske menneskesyn. Leser man erklæringen, ser man at det menneskesyn den bygger på er det aristoteliske som Thomas Aquinas gjenoppdaget på 1200-tallet. Dette er i sin helhet fornuftsbasert og har ingenting med tro å gjøre, men er blitt videreutviklet spesielt i den katolske filosofiske tradisjon.

Uvitende om naturrett

Man undres på om Saugstad er så uvitende om naturrett og menneskerettigheter som kronikken antyder eller om hans agenda er å forhindre at menneskerettighetene kommer inn i Grunnloven fordi de begynner med «retten til liv». Men som vårt utvalg skriver, gjelder dette dødsstraff og ikke abortsak.

Les mer om

  1. Debatt