Debatt

Møtene er hjertet i organisasjonen

  • Annar Aasheim

OPT_moeter2-w46vMZTk4G.jpg

Det er på høy tid at alle, du inkludert, slår et slag for bedre møtekultur.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Minst 25 prosent av den tiden vi er på arbeid, går med til møter. For ledere kan andelen være opp mot hele 80 prosent.

Møter er vår tids største virksomhet, men kanskje også vår største tidstyv. En studie av norske toppledergrupper viser at lederne opplever rundt 40% av tiden i ledermøtene som uproduktiv tid, og de gir klart uttrykk for at tiden i ledermøtene kan utnyttes bedre enn hva er tilfellet i dag.

Engasjement og handlekraft

Møter er nødvendige for å dele synspunkter, bygge relasjoner, oppnå felles forståelse og forankre beslutninger.

Kvaliteten på møtene er derfor helt avgjørende for bedriftens konkurransedyktighet. Møtene skal være organisasjonens pulsslag og pustehull. Det er her vi skal gi hverandre håp og tro, bli engasjerte og tente på nytt.

Men er alle møtene slik i praksis? Og når gikk du sist fra et møte med følelsen av at du hadde deltatt/bidratt i et inspirerende og produktivt møte?

De fleste jeg har spurt, enten de har deltatt på lederkurs eller samtalen har foregått i andre, mindre faglige fora, svarer at dette skjer altfor sjelden — av to hovedgrunner:

1. Dårlige vaner hindrer godt sluttresultat

Altfor ofte innkaller vi til møter av vane. Ikke fordi vi skal oppnå noe. Hvis vi ikke har en klar oppfatning av hva vi ønsker som sluttresultat av møtet, er det ikke rart det blir dårlig.

Alle har dårlig tid både før og etter møtet. Men når vi sitter i møtet, har de fleste av oss all verdens tid å ta av. Denne holdningen gjør at vi får enda dårligere tid utenom møtene.

2. Meningsløs passivitet

Svært mange føler seg overlesset av informasjon både på møter og kurs. Gjerne presentert med den ene tettpakkede PowerPoint-sliden etter den andre.

Vi sitter passive og uten anledning til å komme med egne synspunkter. Det er liten eller ingen involvering, slik at man kan bygge videre på andres ideer til forbedring.

Vi føler oss med andre ord «tvunget» til å være konsumenter, i stedet for å være produsenter. Det er da vi virkelig blir fargerike, sprudlende og engasjerte, og dette er et valg som du selv kan ta. Møtedeltagerne har selv ansvar for at de er engasjerte og involvert.

Møtelederens rolle bør forenkles!

Det er en tilnærmet umulig oppgave å legge hele ansvaret på møtelederen alene. I et møte bør man derfor fordele oppgaver til deltagerne. På sine landslagssamlinger hadde tidligere håndballtrener Marit Breivik for eksempel en person som hadde humor som sitt ansvarsområde.

Her er noen andre eksempler på oppgaver som kan fordeles:

  • Tidtager - ansvaret for å si ifra når et tema får for mye tid i møtet
  • Holde jevnlige oppsummeringer - sikre fokus og at man er på rett spor
  • Konkretisere forslag til tiltak - tydelige svar på HVEM GJØR HVA innen NÅR
  • Referent - utarbeide en klar, strukturert og enkel rapport fra møtet

Sjekk gjerne også ut podkasten Debattert, som er et samarbeid mellom debattredaksjonene i Bergens Tidende og Aftenposten. Denne uken snakker vi om diskusjonen om Sykt perfekt, skoleball og kroppspress, Storskog og Snåsamannen. Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. SPORT

    Tom Tvedt frykter at dyr idrett støter bort barn og unge: – Den største utfordringen idretten står overfor

  2. SPORT

    Tove Paule ut mot kvinneandelen blant idrettstoppene: – NIF må gjøre noe

  3. DEBATT

    PLAN: «Sæbø bommer også når hun kritiserer Katarina og Ida»

  4. SID

    Min lærer turte. Tør deres?

  5. DEBATT

    Hva skjedde med Oslo-gleden? | Fabian Stang

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 28. desember