Debatt

Fjern hindringene for gode vaksiner

  • Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet
  • Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet
Virussykdommer er et økende problem for oppdrettsnæringen. Gode vaksiner kan beskytte.

Vi kan ikke lenger la et firkantet regelverk for genmodifiserte organismer stå i veien for utvikling av viktige dyrevaksiner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag vil fisk som får enkelte typer RNA- eller DNA-vaksiner defineres som en genmodifisert organisme (GMO) i Norge. Det betyr at fisken må merkes som genmodifisert når den selges som mat i butikken og underlegges strengere regler for produksjon. Dette gjelder også når DNA-et er borte fra fisken, og det eneste det har gjort var å stimulere til en immunrespons som ga immunitet mot en bestemt sykdom.

Bioteknologirådet mener at regjeringen bør endre lovverket slik at det legges til rette for gode vaksiner. Vaksiner redder liv og forhindrer sykdom, i dyr som i mennesker. Et godt regelverk for dyrevaksiner i havbruk og landbruk bidrar til dyrevelferd og bærekraft i matproduksjonen, i tillegg til å øke lønnsomheten.

I løpet av de siste 20 årene har virussykdommer blitt et økende problem for oppdrettsnæringen, som er Norges nest største eksportnæring. I oppdrettsanlegg kan akutte infeksjonssykdommer føre til massedød. Gode vaksiner kan beskytte.

Kristin Halvorsen
Ole Johan Borge

Uten vitenskapelig grunnlag

Rabies er nå nesten utryddet i Vest-Europa. En viktig del av forklaringen er at man har satt ut et stort antall åter med en DNA-vaksine som inneholder gener som gjør rev motstandsdyktig mot rabies. Noen typer DNA-vaksiner brukes også allerede på norske husdyr: Norske hester vaksineres jevnlig mot influensa med virusvaksinen ProteqFlu.

Siden hestene tilføres denne vaksinen ved hjelp av et genmodifisert virus, regnes de ikke som genmodifiserte. Dersom vaksinen hadde blitt gitt ved å tilføre den samme DNA-tråden direkte til dyret, ville dyret derimot blitt regnet som en GMO.

Det er få eller ingen vitenskapelige grunner til denne forskjellsbehandlingen, effekten på dyret er i hovedsak den samme uavhengig av hvilken vaksinemetode man bruker. Dagens regelverk er snarere et resultat av regulatoriske og definisjonsmessige finurligheter som gjør at kartet ikke stemmer med terrenget. Ikke alle vaksiner kan lages ved bruk av virus, så dagens regelverk kan stå i veien for utvikling av nye og bedre vaksiner som kan forhindre sykdom blant husdyr.

Kan redusere bruken av antibiotika

Bioteknologirådet har to ganger tidligere (i 2003 og 2010) anbefalt at DNA-vaksinerte dyr som hovedregel ikke skal defineres som genmodifiserte. Myndighetene har ikke tatt tak i spørsmålet, blant annet fordi man har ventet på en avklaring i EU.

Når vi nå for tredje gang påpeker behovet for å tilpasse regelverket til den vitenskapelige virkeligheten, er det på tide med handling. Et uklart regelverk bidrar til uforutsigbarhet og kan gjøre at aktørene velger metoder tilpasset gjeldende regler heller enn dem som gir de beste resultatene.

Regjeringen har profilert seg med et ønske om å redusere unødvendig antibiotikabruk, og med et mål om å skape ytterligere bærekraftig vekst i oppdrettsbransjen. En endring av regelverket for DNA-vaksiner kan bidra til begge disse målsetningene, uten at vi øker risikoen for hverken dyr, mennesker eller miljø. Hva venter vi på?


Les også

  1. Ubegrunnet om genmodifisering

  2. For 1100 kroner kan du genmodifisere hva du vil

  3. Vi kan nå genmodifisere mygg så vi kanskje kvitter oss med malaria for godt

Les mer om

  1. DNA
  2. Bioteknologirådet
  3. Vaksine