Debatt

Internrevisjonen: En tur i det grønne | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  • Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita
Siv Jensen (FrP) ble med Trine Skei Grande (V) på grønn studietur til den canadiske vestkysten og storbyen Vancouver for å undersøke hvordan delstaten British Columbia har utviklet et grønt skatteregime.

Siv Jensen (FrP) ble med Trine Skei Grande (V) på tur til Canada for å studere grønn skatt. Lærdommene de trekker frem er banale. Likevel er det ikke sikkert turen var helt bortkastet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Delstaten British Columbia i Canada har innført en flat avgift på utslipp av CO2, og holdt løftet om at inntektene skal tilbakeføres til innbyggerne i form av skatteletter. Kort fortalt er erfaringene at skatteletter er populært, og at økonomiske incentiver har en tendens til å virke.
Studieturen var åpenbart et ledd i kommunikasjonsarbeidet førden store, grønne skattereformen som Venstre krever skal komme som en del av neste års statsbudsjett. Det passer fint å vise frem at samarbeidet mellom de to partiene om denne saken ikke har gått i vranglås (ennå).

Anne Siri Bekkelund Koksrud, På Twitter: @annesik

Men de to partienes velgere har svært ulike preferanser. Derfor er forventningsstyring viktig. Studieturen har gitt rom for å kommunisere at Fremskrittspartiets velgere skal få skatteletter, mens Venstres velgere fristes med øke avgifter på forurensning. Til gjengjeld må Fremskrittspartiets velgere akseptere nettopp disse avgiftene som de vanligvis er sterkt imot. Venstres velgere, på sin side, må akseptere at økte inntekter går til skattelette, og ikke til de mange andre, gode formål som partiet også er for.

Enkle tilpasninger er innført

Den taktiske vurderingen er lett å få øye på. Det er vanskeligere å se noen god faglig begrunnelse for turen. British Columbia har jo bare innført noe vi i Norge allerede er langt bedre på, nemlig bred beskatning av klimautslipp.
Første gang man innfører en CO2-avgift, kan bedriftene gjøre relativt billige tilpasninger for å kutte utslipp. I British Columbia, som ikke har hatt noen slik avgift tidligere, finnes en rekke slike lavthengende utslippsfrukter. Dette kan forklare hvorfor reformen har vært populær også hos næringslivet.
Men i Norge er allerede over 80 prosent av klimagassutslippene dekket av EUs kvotemarked eller klimaavgifter. Nivået på avgiftene er også langt høyere i Norge enn i British Columbia, for eksempel er CO2-komponenten i bensinavgiften omtrent dobbelt så høy i Norge. Her er de enkle tilpasningene gjort forlengst.

Les flere saker fra Internrevisjonen:

Les også

  1. Ideelle aktører bør ikke ha konkurransefordeler | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  2. Arbeiderpartiet stoler mer på Brussel enn på egne velgere | Andreas C. Halse

  3. Frp fremstiller seg selv som det anti-elitistiske partiet. Men... | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  4. Arbeiderpartiet har ikke råd til å miste Jan Bøhler | Andreas C. Halse

Landbruk eller økt drivstoffavgift?

Dersom FrP og Venstre skal øke avgiftsnivået slik at det får betydning her hjemme, må de gå løs på områdene som ikke er omfattet av avgifts- og kvotesystemene. Dette betyr i hovedsak landbruk – for øvrig en sektor som heller ikke er dekket av avgiftene i British Columbia. Alternativt kan de øke drivstoffavgiftene betydelig. Ifølge Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk Institutt (i Dagsnytt Atten 11. august) må prisen på bensin være rundt 25 kroner literen for å oppnå en reduksjon i biltrafikken på rundt 10 prosent.
Det er hittil lite som tyder på at Venstre er klar for å gå løs på utslippene i landbruket, eller at Fremskrittspartiet vil gå løs på utslippene fra bilistene, på en slik Siv Jensen (FrP) ble med Trine Skei Grande (V) på tur til Canada for å studere grønn skatt. Lærdommene de trekker frem er banale. Likevel er det ikke sikkert turen var helt bortkastet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klimautslipp
  2. CO2
  3. Canada