Debatt

Nok religion nå?

  • Catharina Jacobsen
    Oslo

Spørsmålet blir jo om vi trenger sitater fra Koranen for å skjønne at ikke alle muslimer er ekstremister slik som ISIL/ISIS? skriver Catharina Jacobsen. Damir Sagolj

Det offentlige ordskiftet som trekker oss inn i religiøse problemstillinger dag etter dag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke rart. Vi lever i et moderne, opplyst samfunn. Befolkningen er høyt utdannet, vi er frie mennesker med mye kunnskap om verden rundt oss. Vi kan når som helst kaste et blikk opp på himmelen og tenke akkurat hva vi vil.

Våre folkevalgte har vedtatt at blasfemiparagrafen §142 skal fjernes. Den nye straffeloven er ute på høring, men det er ingen grunn til å tro at det kommer vesentlige innvendinger. Det er selvsagt bra.

Så, hvordan kan det så ha seg at vi likevel lever med et offentlig ordskifte som trekker oss inn i religiøse problemstillinger dag etter dag? Er det fordi så mange av de viktigste hendelsene i dag er knyttet til religion, eller er det fordi media behandler religiøse spørsmål på en annen måte enn andre samfunnsspørsmål og fenomener?

Norgesmester i «koranen», «hijab» og «imam»

Aftenposten er den papiravisen som skriver mest om religiøse emner, og spesielt om islam. En kjapp, uformell sjekk via medieanalysesystemet Retriever viser at Aftenposten har skrevet vesentlig oftere om «Koranen», «hijab» eller «imam» enn noen annen norsk avis de siste fem årene.

Søker man på «prester», «religiøs tro» eller «kirkelig» rangeres Aftenposten på en tredjeplass. etter de erklært kristne avisene Vårt Land og Dagen.

Daglig dose

Dette sier selvsagt ikke noe om innholdet, bakgrunnen, sammenhengen eller kvaliteten på det som skrives i Norges største avis. Men det forteller noe om omfang og fokus, og det forklarer hvorfor man som leser i stigende grad føler seg pådyttet en daglig dose religion, når man egentlig bare er ute etter å holde seg oppdatert på nyheter og aktuelle debatter.

Spørsmålet blir jo om vi trenger sitater fra Koranen for å skjønne at ikke alle muslimer er ekstremister slik som IS?

(I denne sammenhengen ser jeg bort fra at Aftenpostens journalistiske vektlegging kan kobles til realøkonomiske beveggrunner som at de ønsker å tiltrekke seg den store innvandrerbefolkningen i Oslo. Hovedstaden er jo Aftenpostens primære nedslagsfelt. Resultatet for oss som leser avisen er uansett det samme).

Få går til Bibelen

Humanismen har vokst fram som bærebjelken i det norske samfunnet, selv om vi også, ifølge Grunnloven, bygger på vår kristne arv. Da den intense debatten om legers reservasjonsrett og abort pågikk tidligere i år, var det svært få som gikk dypt inn i bibelsitatene for å begrunne sitt standpunkt.

Det samme gjelder i diskusjoner om homofili eller likestilling. Vi lener oss på etikken. Det er også enklere, for det gjør at vi kan bruke våre egne erfaringer, vår egen fornuft og intelligens, til å navigere i spørsmål som ikke alltid har helt opplagte svar. Behovet for veiledere, autoriteter og eksperter føles ikke like nødvendig som før.

Vi er frie mennesker. Vi kan løpe opp på en fjelltopp, kaste oss nakne i sjøen, plukke blåbær, puste inn ganske ren luft, gå tur i skogen uten å treffe ett eneste menneske, og titte opp på himmelen og skyene og tenke akkurat hva vi vil.

Vektleggingen av religion fører ikke bare til at man bygger opp unødvendige fronter. Som forklaringsmodell kommer den også til kort. Når IS, Al-Quaida eller Profetens Ummah holder opp islam og Koranen som sin ledesnor skal vi merke oss det, men ikke la det stenge for alle de andre, og ofte mer reelle forklaringene:

Makt, underlegenhet, oppmerksomhetsbehov, utenforskap, ondskap, kontrollbehov, kvinnehat, våpenindustrien, hat til Vesten og USA, følelse av urettferdighet, intern opplevelse av solidaritet, politiske ambisjoner eller ren nød.

Er det en trend?

Mandag 19. august hadde Aftenposten et bilde på fronten av to tildekkete kvinner og tittelen «Norske kvinner fristes til et liv med IS-jihadister». Stikktittelen lyder «Et økende antall unge kvinner reiser fra vestlige land i Syria for å bygge opp Den islamske staten. Flere har giftet seg med IS-jihadister».

Så vi fristes? Og dette er en klar trend?

Vel, den eneste dekningen for påstanden inne i avisen, er at «Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at kvinner fra Norge har sluttet seg til IS i Syria, men de er klart i mindretall av dem som reiser». Ingen nye enkelteksempler, bortsett fra en setning om de to søstrene fra Bærum som vi kjenner til fra før.

Nok en gang hjelper Aftenposten sine lesere med en liten tilleggsleksjon i islam: Ordlisten inneholder ord som Mujahedin (det kan vi vel alt), og Shaheed (som betyr martyr).

Videre: «Jannah: Betyr paradiset, det er delt opp i åtte nivåer: Jannatul Mava er laveste nivå, Jannat-ul-Adan midterste, Jannat-ul-Firdous høyeste».

Lørdag 23. august intervjuet Aftenposten er rekke kjente og ukjente muslimer bosatt i Norge om deres forhold til islamsk ekstremisme i forbindelse med demonstrasjonen to dager senere.

Utvalgte sitater fra Koranen, slik som «Det er ingen tvang i religionen» og «Protest against unfairness is jihad» ledsaget teksten.

Vi kan velge hva vi vil vektlegge i møte med mennesker som er annerledes enn oss. Vi kan fokusere på deres personlige tro, deres tolkning av religiøse pålegg og deres religiøse praksis.

Eller vi kan velge å overse det, fordi det ikke betyr noe for oss.

I den berømte erindringsboken Verden av i går viser Stefan Zweig hvor sårbar sivilisasjonen er for agiterende krefter med fanatiske og hensynsløse målsettinger.

Lammet av religion

Hvis religionen alltid blir framhevet som det viktigste og brukt som eneste forklaringsmodell på de uhyggelige utslagene av islam kan det lamme vår evne til å ta et oppgjør med de mørke kreftene og overse at den religiøse retorikken og praksisen ikke alltid næres av personlig tro, men av behov for utvendige markører.

Også i Norge er det slik at troende heier på hverandre, på tvers av ulike religioner. Det gir alle troende større armslag i det offentlige rom, men det er fremdeles viktig at det er igjen nok plass for alle som har byttet ut tusenårgamle historier og ritualer med humanisme og frihet.

Vi må fortsatt kunne lese Aftenposten, løfte blikket mot himmelranden og stjernene og tenke akkurat hva vi vil.

Les også:

  1. Les også

    Stat og kirke må samarbeide

  2. Les også

    Skal bryllup og hårklipp koste det samme?

  3. Les også

    Hva vil det si å være «åndelig» og «spirituell»?

  4. Les også

    La de troende betale for Kirken

Les mer om

  1. Debatt
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Ekstremisme

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  2. DEBATT

    Rommet for religiøs praksis snevres inn

  3. A-MAGASINET

    Alle mener noe om hijaben. Vi har spurt 50 norske kvinner hvordan det er å bruke et av vår tids mest kontroversielle plagg.

  4. KRONIKK

    Den gode imam bør lyttes til

  5. DEBATT

    Fri oss fra religiøst preik! Vi har fått nok no av religiøse skribentar i Aftenposten. | Marianne Sunde

  6. DEBATT

    Rana trenger å modernisere tankegangen | Mina Bai