Debatt

Meningsløs K i religions- og livssynsfaget

  • Bengt-ove Andreassen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fremstår som en Pinocchio der nesen vokser seg så stor at den kommer i veien for hans faglige gangsyn, skriver Bengt-Ove Andreassen. Ruud, Vidar

Navneendringen handler ikke om kunnskap, men om å gi KrF gjennomslag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Navnet på RLE-faget i grunnskolen ble denne uken endret til KRLE. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsøker å argumentere med kunnskap og med henvisning til norsk kulturarv, men egentlig er endringen uttrykk for at KrF har fått gjennomslag for et verdispørsmål.

Det kulturhistoriske resonnementet

Røe Isaksen viser til betydningen kristendommen har for norsk kultur og samfunn. Det er det ingen som bestrider. Men resonnementet gir flere utfordringer enn statsråden synes å være klar over. La meg nevne to.

Norsk kulturarv består ikke utelukkende av kristendom. Når det gjelder religion, lever elementer fra norrøn religion videre som navn på ukedager, fortellinger og stedsnavn og har vært inspirasjonskilde for kunst og litteratur. I dagens RLE-fag er ikke dette nevnt. Muligheten for å nevne noe av dette i KRLE-faget, når ca. halvparten skal brukes til kristendommen, blir enda mindre. Problemet i Røe Isaksens resonnement er derfor at den kulturhistoriske betydningen bare skal gjelde for kristendommen, ikke for noe annet. Da blir det et resonnement som viser en verdimessig preferanse og ikke om faglighet.

Viktig bakgrunnskunnskap

Den andre utfordringen i ministerens resonnement er at kunnskap om kristendommen er viktig bakgrunnskunnskap i fag som norsk og historie. Ministeren synes å glemme at de lærerstudentene som velger å fordype seg i norsk og samfunnsfag for å oppnå undervisningskompetanse i disse fagene, ikke nødvendigvis velger RLE. Dersom kunnskaper om kristendommen er så viktig for å forstå norsk litteratur og det norske samfunn som ministeren skal ha det til, så hadde det vel vært mer hensiktsmessig å integrere det i fagene norsk og samfunnsfag. Da hadde sammenhengen blitt tydeligere for elevene, og den kulturhistoriske viktigheten hadde kommet frem.

Bryter et resonnement

Det kulturhistoriske resonnementet er like fullt helt avgjørende for navneendringen. I betegnelsen RLE (Religion, livssyn og etikk) var det brukt generelle kategorier som nettopp religion, livssyn og etikk. Religion inkluderte da både kristendom, islam, jødedom, hinduisme og buddhisme. Andre fag i skolen har nå i all hovedsak navn som er overordnet eller generelle. Ved å trekke ut kristendommen spesifikt i KRLE, bryter man med denne tenkningen.

Torsk, mat og helse?

På bakgrunn av vektleggingen av norsk kulturarv kan vi tenke oss mulige endringer i flere av skolens fag. Torsken har eksempelvis hatt stor betydning for bosetning og økonomisk utvikling langs norskekysten i århundrer. I tillegg er det ønskelig at vi spiser mer fisk. Derfor kunne faget Mat og helse kanskje heller hete Torsk, mat og helse (TMH). Siden landet har mye bjørkeskog, kunne kanskje naturfag hete Bjørkeskog og naturfag (BN). En kulturhistorisk referanse til ski kunne kanskje gi grunnlag for å kalle kroppsøving Ski og kroppsøving (SK). Brukt på andre fag fremstår den kulturhistoriske argumentasjonen for navneendring på skolefag som absurd, men altså ikke i KRLE.

I høringsnotatet som er sendt ut fra Kunnskapsdepartementet, heter det at "Kunnskap om kristendommen gir også et godt grunnlag for å lære om, og forstå, andre religioner og livssyn." I religionsfaglig tenkning er dette oppskriften på hvordan man ikke skal tilnærme seg religioner, dersom undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Nå åpnes det for at andre religioner skal måles i forhold til kristendommen. Dynamikken i det nye faget synes å være at kristendommen er "vår" norske religion, det er "vår" kultur, og alle andre religioner skal måles i forhold til den. Det er ikke et godt grunnlag dersom faget tenkes å ha en funksjon når det gjelder integrasjon og flerkulturell forståelse.

KrFs Pinocchio

I argumentasjonen for navneendringen av KRLE-faget som faglig fundert, fremstår kunnskapsministeren som en Pinocchio der nesen vokser seg så stor at den kommer i veien for de faglige resonnementene og hans faglige gangsyn. Røe Isaksen forsøker å selge inn et av KrFs valgkampløfter, et verdispørsmål, som faglig fundert. Selv om han mener at faget er i tråd med internasjonale konvensjoner, holder ikke de faglige resonnementene mål.

Les også:

  1. Les også

    Aftenposten mener: Et unødvendig forslag er blitt bedre

Les mer om

  1. Debatt
  2. Skole

Relevante artikler

  1. SID

    Spør skolemakten: «Hvorfor heter religion- og livssynsfaget KRLE?»

  2. NORGE

    Slik blir norsk skole endret – de nye læreplanene fag for fag

  3. NORGE

    Sanner vil ha slankere og mer praktiske skolefag

  4. NORGE

    Utvalg vil ha mindre idrett i norsk skole

  5. POLITIKK

    Frp-komité vil ta barnetrygden fra familier med inntekt over 925.000

  6. KRONIKK

    Kronikk: Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner.