Kort sagt, tirsdag 30. januar

Oslo universitetssykehus. Dette er dagens kortinnlegg.

Maktens uredelighet ved Oslo universitetssykehus

Rune Slagstad skriver om maktens arroganse ved Oslo universitetssykehus (OUS). Jeg mener at i tillegg har ledelsen i OUS og Helse Sør-Øst (HSØ) også vært uredelige. De holder tilbake fakta av vesentlig betydning. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i Oslo og Akershus øker fra 1.253 000 i 2015 til 1.622 000 i 2040, altså 369.000 flere (30 prosent). OUS’ planer, inkludert bygging av nytt sykehus på Aker, gir kapasitet på 713.000 personer i 2030. Ahus skal dekke 550.000. Da vil 390.000 personer være uten sykehus i 2040 om Ullevål legges ned. Da trengs nok et sykehus omtrent 1,6 ganger så stort som nytt Aker og fører til et tillegg på ca. 12 milliarder til de 21 milliardene planene til OUS koster.

Et annet underslått faktum er behovene for behandling av kreftsykdommer. Fra 2015 til 2030 vil krefttilfellene i Norge øke med 12.000 (40 prosent) pr. år. Ettersom Oslo og Akershus er en fjerdedel, vil 3000 flere trenger behandling her etter 2030. Dette nevnes ikke, heller ikke at klinikkbygget på Radiumhospitalet ikke gir økt kapasitet. Hvordan man skal møte økningen, og hvor man skal behandle dem som i dag ivaretas på Kreftsenteret på Ullevål, diskuteres ikke. At det krever et bygg vel så stort som det på Radiumhospitalet, er klart. Prislappen øker med 4–5 milliarder til vel 40 milliarder.

Jeg tror at ledelsen i OUS og HSØ bevisst holder tilbake fakta for å komme i gang med sine «visjoner» og planlegger å komme tilbake til kapasitetsproblemene. Det kaller jeg uredelighet. Alternativt at de ikke har visst om dem. Da blir vurderingen: udugelighet. Uansett må statsråden eller opposisjonen på Stortinget ta fatt i saken. Lederne i OUS og HSØ er i et blindspor, og må enten gå av eller hjelpes til en mer rasjonell prosess. Å dekke befolkningens behov for helsetjenester er en alvorlig sak som ikke kan styres av «visjoner» og dårlig faktagrunnlag.

Professor emeritus dr.med. Rolf Kåresen

Flere busser på skisøndager

Solemskogen er et flott utgangspunkt for skiturer. Dessverre går buss 56 Nydalen-Solemskogen bare én gang i timen på søndager. Den første fine skidagen i år, søndag 14. januar, var 11-bussen stappfull allerede fra Akebakkeskogen. Alle kom så vidt med (jeg har tidligere opplevd at bussen er full og kjører forbi).

Søndag 21. januar var også en flott skidag. Jeg kom til Hammeren, via Skar, etter en helgetur i Marka. Det var strålende vær og mye folk ute på denne dagen da Turistforeningen feiret 150-årsjubileum. Men oppdaget at også buss 51 Nydalen-Maridalen bare går hver time! Inntil ganske nylig gikk denne bussen to ganger i timen på søndagene (unntatt i sommerferien). Vi var mange som sto og hutret og frøs på Hammeren. De yngste og sprekeste gikk videre til Brekke/Kjelsås. Jeg var heldig og fikk skyss med private.

Byråd for miljø og samferdsel, Ruter og andre ansvarlige: hvordan henger dette sammen med budskapet om å få folk ut i Marka, samt ønske om redusert bilbruk? P-plassene både på Solemskogen og Skar var for øvrig smekk fulle.

Sunniva Jakhelln
Oslo

Grunn til å juble

I jobben med å bygge en bedre eldreomsorg er det ikke dumt å tenke nytt og prøve ut nye løsninger, mener jeg. Det mener åpenbart ikke Aftenposten. 27. januar går avisens lederskribent til angrep på prøveordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen og mener resultatene gir liten grunn til å juble.

Seks kommuner deltar i forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Forrige uke kom evalueringsrapporten som forteller om erfaringene etter det første året. Kommunene gir gode tilbakemeldinger. De ansatte opplever at de forstår brukernes behov bedre og at samarbeidet innad i kommunene er blitt bedre. Det mener jeg er grunn nok til å utvide forsøket.

Seks kommuner er ikke et stort utvalg. Men det betyr slett ikke at kunnskapen vi får gjennom evalueringen er verdiløs. Til sammenligning ble fastlegeordningen testet ut i fire kommuner før den ble innført på landsbasis.

I regjeringsplattformen sier vi at vi ønsker å utvide forsøket med statlig finansiering både i tid og antall kommuner. Det gjør vi fordi vi ønsker flere erfaringer og bredere kunnskap.

At Aftenposten er skeptisk til forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen, får så være. Men det er synd at avisen fremstiller det som verdiløst å prøve ute nye løsninger og hente inn ny kunnskap.

Åse Michaelsen
eldre- og folkehelseminister (Frp)

Hva nå?

Etter 5114 språkspalter er det slutt!

Hva skal jeg nå gjøre hver deilige, begeistrede, avislesende morgen uten Per Egil Hegges språkspalte?

Jeg har nilest «Språket vårt», ledd, vært irritert på andres mangel på korrekt og direkte tale, elsket Hegges måte å formidle kunnskap om kommunikasjon og språk­formulering, på norsk, dansk, ­russisk og engelsk.

Hegge har lært meg så mye og jeg sender forfatteren, skribenten og foredragsholderen en verbal blomst som takk.

Mette Karina Thorp
Drøbak

Misvisende om musikaler

I Aftenposten 25. januar påstår Erik Ulfsby at musikalen var mer populær før. Det nevnes at Les Misérables solgte 153.000 billetter i 1988, og det totale billettsalget samme år var på 206.000 besøkende. I 2017 hadde teateret 53.000 besøkende til The Book of Mormon og det totale besøket lå på 265.000. Denne bruken av tall er misvisende.

For det første hadde Les Misérables premiere i mars i 1988. The Book of Mormon hadde premiere i september 2017. Les Misérables hadde premiere over fem måneder før The Book of Mormon. Det var også færre premierer i 1988. Det ble da satt opp elleve nye forestillinger i løpet av hele året. Høsten 2017 hadde de åtte.

For det andre er teatret pr. dags dato et repertoarteater. Slik var det ikke før. Det har nærmest vært umulig å skaffe billetter til The Book of Mormon i 2017. Hadde de spilt flere forestillinger, ville billettsalget sannsynligvis vært bedre.

For det tredje tar ikke artikkelen for seg alle de andre musikalproduksjonene ved Det Norske Teatret.

Skal musikalens popularitet diskuteres, må det skje på en ryddig måte.

Aleksander Aarnes

«Ikke en tomme østover»

Ga vestlige ledere et løfte til Sovjetunionen i 1990 om at NATO ikke skulle utvides østover i kjølvannet av at et forent Tyskland tilsluttet seg alliansen? Intet annet enn en myte har Aftenposten og tidligere utenriksredaktør Kjell Dragnes fastslått ved flere anledninger. Nylig deklassifiserte dokumenter viser noe annet.

29. november 2014 skriver Dragnes i Aftenposten: «Sovjetiske ledere, først og fremst Mikhail Gorbatsjov, fikk aldri noen forsikringer eller avtaler. Et slikt spørsmål var ikke engang oppe til diskusjon.»

Dokumenter frigitt i desember 2017 fra National Security Archive ved George Washington University viser at Dragnes tar feil på begge punkter. En potensiell østlig utvidelse av NATO ble diskuterte gjentatte ganger i 1990 og 91 i samtaler mellom sovjetiske og vestlige ledere. Skriftlige referater dokumenterer at George Bush, James Baker, Helmut Kohl og flere ga Gorbatsjov en rekke forsikringer om at NATO ikke ville utvides østover. «Ikke en tomme østover», sa utenriksminister James Baker i møte med Gorbatsjov.

Vil Kjell Dragnes innrømme at han selv har servert Aftenpostens lesere en myte?

Jonas Hallén
Oslo

Andre forhold

I Aftenposten etterlyser Jon Langdal min «nyanserte og objektive» vurdering av Knut Hamsuns frifinnelse av seg selv etter krigen, blant annet ved å skrive i På gjengrodde stier at han har «den beste samvittighet».

Min vurdering er at god samvittighet burde Hamsun slett ikke ha; hans skriverier om jødene under krigen er en skamplett på dikterens renommé, noe han selv burde ha erkjent.

Men det er noen forhold som peker i mer menneskelig retning. Det er disse forhold jeg har forsøkt å påpeke i mine innlegg i Aftenposten.

Langdal synes åpenbart at å peke på slike fakta, for derved å gjøre Hamsun til et mer normalt menneske, er mistenkelig, usaklig, lite nyansert og lite objektivt.

Det er et standpunkt jeg nok en gang tar til etterretning.

Nils Magne Knutsen
Universitetet i Tromsø