Moralsk rett til ikke å krenkes | Odin Lysaker

  • Odin Lysaker
    Odin Lysaker
OPT_76007ff3-9d49-221c-dc79-afece011d8f6_doc6p295cqkhkoyd9f1a9n_doc6p298bzgijt1a7miqaaj-WVf9KLq77I.jpg

Respekten for ethvert menneskes ukrenkelighet er ikke ytringsfrihetens illegitime begrensing, men snarere dens moralske vilkår.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Knut Olav Åmås hevder at «det finnes ingen «rett» til ikke å bli såret eller krenket» (Aftenposten 23. mars). Fritt Ord-direktøren avviser en slik rett fordi den sensurerer ytringer og dermed undergraver åpne, frie og mangfoldige demokratier. Noe som skjer vilkårlig ut fra individers subjektive og uforutsigbare opplevelse av krenkelse.

Etikk og jus

Bakgrunnen er statsminister Erna Solbergs uttalelse om at siden ytringsfriheten er «umistelig» i demokratier, så «skal den enkeltes rett til ikke å utsettes for ytringer som oppleves krenkende og er sårende, beskyttes».

Hensikten er å skape et mest mulig åpent og raust debattklima

Åmås synes å forstå utsagnet og særlig ordet «rett» juridisk fremfor moralsk. Det vil si at eneste beskyttelse mot krenkende ytringer er gjennom lovregulering, som i sin tur er problematisk fordi den begrenser ordskiftet. Men statsministeren virker å innta et mer nyansert syn ved å være opptatt av både jus og etikk. For i TV 2-programmet Åmås viser til, tar Solberg til orde for en «holdningserklæring» som «ikke (er) en oppskrift på alle juridiske virkemidler». Hensikten er å skape et mest mulig åpent og raust debattklima.

Dermed reduserer Åmås tilsynelatende etikk til jus og avviser utspillet på sviktende grunnlag. Årsaken er trolig hans betimelige bekymring for subjektiv hersketeknikk, offertenkning og krenkelseskultur.

Hvis man som statsministeren, derimot, forstår denne retten som moralsk, reises spørsmålet om krenkelse er noe objektivt. Martha Nussbaum skjelner i boken The Offensive Internett: Speech, Privacy, and Reputation (2011) mellom ulike former for krenkelse (som hun kaller objektivering), slik som når ytringer behandler andre som om de manglet personlighet så vel som personlige erfaringer og følelser. Videre peker filosofen på behandling av andre som et middel fremfor et mål i seg selv og dermed at man ikke får respektert sin kroppslige integritet og ukrenkelighet.

Nussbaum deler langt på vei Åmås’ perspektiv: Krenkelse er noe individuelt, fordi enkeltpersoner utsettes for den, og subjektivt, siden alle har ulike grenser for hvilke ytringer man tolererer. Men til forskjell fra Åmås hevder Nussbaum at krenkelse også er noe objektivt ved at slik erfaring identifiserer en nedre moralsk terskel for hvordan vi behandler hverandre gjennom ytringer.

Anerkjenne verdighet

Samtidig er en slik moralsk rett til ikke å krenkes koblet til jusen på en gjensidig supplerende måte. I FNs menneskerettighetserklæring, som ytringsfriheten er en del av, står det i aller første setning noe som de påfølgende friheter er basert på, nemlig om anerkjennelsen av iboende verdighet.

Det innebærer at vår moralske status som ukrenkelige er ytringsfriheten og de øvrige menneskerettighetenes fundament. Dermed er respekten for ethvert menneskes ukrenkelighet ikke ytringsfrihetens illegitime begrensing, men snarere dens moralske vilkår.


Hvor går gensen for ytringsfriheten?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.