At «OsloMet» vant navnekonkurransen, er et grelt eksempel på tomhetens triumf | Oscar Amundsen

Hva ville vært galt med å kalle nykommeren Aker universitet? Det ville vært et navn med substans, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Rektor Curt Rice og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Navnet OsloMet kan leses som et symbol på en nærmest drømmeaktig orientering vekk fra det norske samfunnet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Sist fredag vedtok Kongen i statsråd at Høgskolen i Oslo og Akershus skal få lov til å kalle seg universitet og at det nye navnet skal være OsloMet – Storbyuniversitetet.

Ifølge rektor Curt Rice har anstrengelsene vært store for å bli godkjent av myndighetene, og i lys av dette er det grunn til å gratulere med vedtaket.

Les også

Høgskolen i Oslo og Akershus blir universitet - omdiskutert navneforslag godkjent

Vi får håpe den nye universitetsstatusen ikke kommer på kant med høyskolens hovedoppdrag, som er å utdanne dyktige vernepleiere, journalister, lærere (osv.) til arbeid i det norske samfunnet.

Oscar Amundsen.

Men det er all grunn til å være på vakt når ledelsens øyne rettes ivrig mot det internasjonale forskersamfunnet, heller enn mot det samfunnet institusjonen først og fremst skal betjene.

Uheldig dreining

Et tegn på denne uheldige dreiningen kom frem sist vår, da rektor Rice lekte med tanken om å bannlyse forskning skrevet på norsk ved høyskolen.

Dersom rektorens negative holdning til norsk fagspråk får virke i den organisasjonen han leder, kan vi forvente mindre forskning skrevet på norsk.

Dette vil innebære at færre praktikere, politikere og beslutningstagere i arbeidslivet vil lese fagstoff produsert ved institusjonen fremover. Disse gruppene leser ikke vitenskapelige artikler på engelsk.

Det er også grunn til å minne om at de kommende årenes diskusjoner om endring, nyskaping og innovasjon på norske arbeidsplasser, vil foregå på norsk. Dette gjelder for ledere så vel som medarbeidere, og det gjelder både i privat og offentlig sektor. Videreutvikling av norsk fagspråk er derfor viktig som del av verktøykassen for utviklingen av det norske samfunnet fremover.

Reklamebyråaktig navn

Så var det navnet på vårt nye universitet. «OsloMet» kan leses som et symbol på en nærmest drømmeaktig orientering vekk fra det norske samfunnet.

En ting er at det er søvnig språkføring (for ikke å si dårlig språkføring) å blande norsk og engelsk i det norske navnet på det nye universitetet. Vi får tro at institusjonens studenter ikke slipper unna med lignende i sine fagtekster.

Les også

Det blåser opp til navnestrid om Oslos nye universitet. Meteorologer fraråder OsloMet.

Språket er det viktigste verktøyet for forskning innenfor mange av fagområdene ved OsloMet. Dårlig språk gir dårlig verktøy og dermed svakere og mindre betydningsfull forskning.

Men hvordan kan vi egentlig forstå et slikt underlig valg av navn? Et reklamebyråaktig navn som foreslås av en rektor, støttes av et høyskolestyre, for så å bli vedtatt av Regjeringen?

Det må være mer omfattende strømninger enn en ivrig rektor det er snakk om her.

Tomhetens triumf

Den svenske forskeren Mats Alvesson gir oss et spisset, men godt hint i sin siste bok The triumph of emptiness (Oxford University Press): I vår tid er merket (brand) oftere blitt viktigere enn produktet, akkurat som CV-er oftere er blitt viktigere enn evner og kunnskap. Ambisjonen er blitt å putte en gullkant på livet. Fokus er gradvis mindre på innhold og mer på overflate.

Hva ville vært galt med å kalle nykommeren Aker universitet? Det ville vært et navn med substans. At OsloMet vant navnekonkurransen, er et grelt eksempel på tomhetens triumf.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.