Debatt

Kort sagt, torsdag 16. august

  • Debattredaksjonen

Svømmeopplæring, Per Sandberg, KrFs syn på ekteskap og barnevernets syn på fedre. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem er svømmedyktig?

Heidi Gautun mener i Aftenposten 27. juli at dagens svømmeopplæring er for rigid. Det kan godt være at den er det. Men det er en form for kvalitetssikring.

Det farligste er nemlig å tro at man kan svømme, og så er man ikke trygg nok i vann til å redde seg selv i en farlig situasjon. Da er det ikke svømmeferdighetene som er det avgjørende, men hva man kan beherske og har kunnskaper om i vann.

I min undervisning med voksne studenter, opplever jeg studenter som «kan svømme», men som i lek på grunt vann får uforberedt vannsprut i ansiktet og må snu seg vekk fra medstudenter og lek for å gni vann ut av øynene og «komme til hektene» før de går inn i leken igjen. Er disse svømmedyktige? Selv om de kan svømme 200 meter – eller 1000 meter?

Crawl brukes ikke som den første svømmearten fordi den er lettere å lære fort. Den læres først fordi det er den eneste svømmearten som krever at du er trygg i vann.

Det viktigste er ikke at barna lærer å svømme, men at de er trygge i vann – og kjenner sine begrensninger.

Harald Oseland, høgskolelektor, avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold


Et KrF i spagat

Miljøpolitisk talsperson Gerda Grønn i Miljøpartiet De Grønne elsker bjørnejakt og kjører en bensinslukende Chevrolet på jobb. Innvandringspolitisk talsperson Bård Blå i Fremskrittspartiet (Frp) bistår aktivt familien som er i kirkeasyl i den lokale kirken.

Dette er urealistiske scenarioer.

Det er umulig med fremstående politikere som på privaten handler i motsatt retning av kjernesaker for partiet.

Men i Kristelig Folkeparti (KrF) er dette derimot mulig: Familiepolitisk talsmann Geir Jørgen Bekkevold er på fritiden prest og vier lesbiske par.

Vern om familie og ekteskap har for KrF alltid vært en kjernesak. Partiprogrammet sier: «Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende i samfunnet.» I samsvar med den verdensomspennende kirke defineres ekteskapet her for mann og kvinne. Selve familiebegrepet knyttes også til dette.

Bekkevold er valgt på dette programmet, og han er i tillegg familiepolitisk talsmann. Men som vigselsmann for et lesbisk par i sommer undergraver han sin rolle og troverdighet. Og havner i spagat.

Knut Arild Hareide innvender: «KrF er et politisk parti, ikke et trossamfunn.» Sant. Men KrF har et partipolitisk standpunkt i synet på hva ekteskap og familie er. Og dette har selvsagt sin begrunnelse i den teologiske forståelsen av ekteskapet som den kristne kirke har hatt i 2000 år.

Siden Bekkevold nå tydeligvis er i strid med eget parti, bør konsekvensen være å gå av som familiepolitisk talsmann. Han bør i stedet arbeide for at partiets politikk endres i samsvar med hans syn.

En liberal venstrefløy og en konservativ høyrefløy spiser opp KrF innvendig. Det må bygges bro mellom fløyene om partiet skal berges. De til høyre må innse at å være verdikonservativ er krevende å forene med tett samarbeid med et verdiliberalt Frp. Og til venstre må en bestemme seg for om en vil ha verdiliberalisering av KrFs kjernestandpunkter.

Om partiet endrer posisjon i sentrale saker som berettiger KrF som politisk parti, vil veien være kort for verdikonservative kristne å velge andre etablerte partier. Det vil være et stort tap for norsk politikk.

Endre Stene, teolog og bibelskolelærer


Når bukken passer havresekken

Jeg leser i Aftenposten 12. august at Bufdir har latt sine ansatte i barnevernstjenesten evaluere sine egne holdninger overfor fedre og at Mari Trommald, direktør for Bufdir, ønsker å mobilisere fedre.

Hadde det ikke vært en idé å spørre fedrene man ønsker å mobilisere, hvordan de mener at holdningene er hos de ansatte i barnevernstjenesten? Og kanskje også invitere Norges største organisasjon for menn og fedre, Mannsforum, til debatten rundt farsrollen, som de arrangerer i Arendalsuka?
For øvrig, ville en privat bedrift la de ansatte evaluere seg selv for å finne ut hvordan de blir oppfattet av sine kunder?

Nesten en fjerdedel av de ansatte i barnevernet mener altså selv at det er for lite fokus på involvering av fedre. At en undersøkelse internt i barnevernstjenesten er så tydelig som dette, gir signaler om hvor dramatisk situasjonen er. Signaler forsøkt formidlet i en årrekke av frustrerte foreldre i hele Norge.

Om Mari Trommald tar denne situasjonen alvorlig, så er det kanskje på tide at hun hører på hva fedrene selv har å si?

Arne Børke, styremedlem i Mannsforum


Takk til Per Sandberg

Takk til Per Sandberg, som har funnet å kunne påpeke at Iran er et stort og spennende land, med en rik og mektig historie, et land man gjerne kan besøke. Med dette skal han ha gått over en grense. Og så la han ikke igjen telefonen. (Slik andre heller ikke har gjort det før.)

Han har besøkt landet med en ung, norsk-iransk dame han er glad i. Men det er visst også galt. Damen har iransk flyktningbakgrunn. Nå står de rakrygget sammen.

Jeg er nettopp kommet hjem fra en reise til Iran, der jeg ble tildelt landets Menneskerettighetspris. Men pris og arbeider er ikke omtalt av noen norsk avis, for vi forholder oss visst til feil «regime».

Takk til Per Sandberg for et menneskelig ansikt! Mot puslete presse på personjakt.

Trond Ali Linstad, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Per Sandberg
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Svømming
  5. Familie