Debatt

Kort sagt, søndag 26. august

  • Debattredaksjonen

Et forsvar for kontantstøtten, BBC-dokumentar om norsk barnevern, dommerutnevnelse og to svar om syklister. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Litt ekstra tid med barna er ingen trussel

Da vår datter nærmet seg ett år måtte vi stille oss et viktig spørsmål: Når skal hun begynne i barnehage?

Vi mente hun trengte litt mer tid hjemme, og vi ønsket å bruke mer tid med henne. Vi valgte kontantstøtte. Det har vi ikke angret på. Mandag begynner hun i barnehagen, og det gleder vi oss til.

I 20 år har kontantstøtten sikret valgfrihet for familier. En frihet KrF er garantisten for. Hadia Tajik (Ap) uttrykker i Aftenposten 11. august at hun vil kontantstøtten til livs. En frihet mellom 20 og 25 prosent av foreldre velger i september hvert år, og om lag 60 prosent i løpet av året, i kortere eller lengre perioder.

Budskapet fra Ap er tydelig: Tid for foreldre og barn skal prioriteres ned og arbeidslinjen opp. Dette skiller seg tydelig fra KrFs familiepolitikk. KrF mener foreldrene vet best, og bør få mulighet til å velge om de vil ha mer tid hjemme med sin ettåring.

Tajiks syn er gammeldags og umoderne. Suksesskriteriet for norsk velferd er nemlig at man kan kombinere arbeid og familieliv. Men Tajik skriver: «Alt som hindrer folk i å være i arbeid, bør vurderes på nytt.» Mener Tajik da også foreldrepermisjonen? Det håper jeg ikke.

Kjell Ingolf Ropstad, 2. nestleder KrF


Taust om tausheit

Eit hovudpoeng i BBC-dokumentaren «Norways Silent Scandal» er norske medium, inkludert Aftenposten som Ben McPherson har tilknyting til, sin tausheit om den dømde barne- og ungdomspsykiaterens rolle i barnevernet. Kvifor stillast ingen spørsmål om grunnen til dette?

McPherson fokuserer i sin kronikk på barns rettigheiter, men utan å nemne bioteknologifeltet, der deira rettigheiter har måtte vike. FNs barnekonvensjon er faktisk sett tilside, sjølv om vi har forplikta oss på denne.

Den dømde sakkunnige var ein aktiv deltakar i debatten med stor fagleg tillit i det politiske miljøet og overfor fagetatane. Argumentasjonen som nedtona betydinga av biologiske band, fekk gjennomslag hos mange. Noko som elles samsvara med bodskapen i Aftenpostens serie «Babydrømmen».

Marit Johanne Bruset, psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig


Konklusjon uten grunnlag

Den 17. august kommenterte Tor Langbach et innlegg jeg skrev jeg på grunn av redaktør Harald Stanghelles nokså kontroversielle synspunkter vedrørende utnevnelse av ny tingrettsdommer i Kristiansand tidligere i sommer. Disse oppfattet jeg både som personangrep mot dommeren og mulig forsøk på å påvirke utnevnelsen. Jeg kalte innlegget «Aftenposten som sensurorgan», og skrev til avslutning at norske dommere plikter «å dømme etter loven, uansett hvilke holdninger de har», men tilføyde at «fordommer har vi alle», nettopp for å markere at det ikke alltid er samsvar mellom liv og lære. Teamet for Langbachs innlegg berørte jeg ikke utover dette.

Aftenposten rettet overskriften til «Dømmer i henhold til loven», hvilket var misvisende. Jeg påpekte kun det krav som stilles til dommere, nemlig å opptre nøytralt når de dømmer. Det er mulig at Aftenpostens nye overskrift fikk Langbach til å misforstå. Han mener at det er både litt oppsiktsvekkende og naivt å tro at mer subjektive forhold ikke kan spille inn. Langbach har lang fartstid som dommer, og det er pussig at han tillegger meg synspunkter om mitt syn på dommeres nøytralitet så lenge jeg ikke skrev noe om det. Langbach vet rett og slett ikke hva jeg mener. Som en erfaren dommer må Langbach vite at man ikke kan trekke konklusjoner det ikke er grunnlag for.

Ole Christian Høie, advokat emeritus


Folk som sykler er ikke farlige

Det har aldri vært så farlig å bevege seg i Oslos gater til fots som nå, skriver Ingunn Sakshaug i et innlegg i Aftenposten og VårtOslo, uten å anføre noe som helst som underbygger en slik påstand.

Det er mange som ikke oppfører seg som de burde i trafikken: Bilister, bussjåfører, fotgjengere og selvfølgelig syklister. Det kan være irriterende. Men at noe er irriterende, betyr ikke nødvendigvis at det er farlig.
Hvis det hadde vært sant, ville vi ha sett det på ulykkesstatistikken: Mange flere fotgjengere ville ha blitt drept og skadet i Oslotrafikken enn tidligere. Slik er det heldigvis ikke.

Antallet drepte og skadede fotgjengere i Oslotrafikken har gått markert ned de siste 20 årene, samtidig som sykkeltrafikken har økt. Fotgjengere som drepes og skades, drepes og skades av bilister, bussjåfører mm, ikke av syklister. Faktum er at det aldri har vært så trygt å være fotgjenger i Oslo.

Eltransportsyklene er livsfarlige, om vi skal tro Sakshaug. Hvor mange er blitt drept eller skadet av dem? Så vidt jeg vet, er det ingen.

Olav Torvund, jusprofessor


Stadig tryggere for fotgjengere i Oslo

I Aftenposten 22.08 skriver Ingunn Sakshaug at det aldri har vært farligere å være fotgjenger i Oslos gater enn nå. Det er aldri helt greit å vite hvordan man skal forholde seg til så bastante påstander, men her kan det være greit å referere litt statistikk.

SSB registrerer jevnlig alle rapporterte ulykker i Oslo. I 2006 var det 236 trafikkulykker med fotgjengere i Oslo. Siden er det jevnt og trutt blitt færre, helt ned til 106 trafikkulykker i 2017. Dette har skjedd samtidig med at antallet innbyggere har økt med nesten 130.000 personer. Tallene viser altså at det stadig blir tryggere å være fotgjenger her i byen.

Selv om vi bør kunne glede oss over den positive utviklingen, er det ingen grunn til å slå seg til ro med at det er så mange trafikkulykker. Vi har etter hvert mye fagkunnskap som viser hva som skal til å gjøre det tryggere å gå i byen. Det handler om å redusere farten for bilene, gjøre kryss og overganger mer oversiktlige, lage flere bilfrie soner, bygge bedre sykkelveier, skille syklister fra fotgjengere, redusere biltrafikken, lage flere fortau og ikke minst måke bedre om vinteren.

I Oslo går vi nå systematisk gjennom bydel for bydel og gjennomfører trafikksikkerhetstiltak. De siste to årene har vi rukket åtte bydeler, resten følger. Systematikken gir konkrete resultater, til nå er det for eksempel fattet vedtak om 420 nye fartshumper og en rekke gater har fått redusert fart. Vi har godt faglig grunnlag for å si at dette vil fortsette den gode trenden med stadig færre trafikkulykker.

Andreas Halse, miljøpolitisk talsperson, Oslo Arbeiderparti

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kontantstøtte