Debatt

Det finnes flere historier om hvorfor drabantbyene ble som de ble | Sven Erik Svendsen

  • Sven Erik Svendsen
    arkitekt
Inspirasjonen til utformingen av de nye boligområdene i etterkrigstiden er nok i like stor grad hentet fra Storbritannia som fra Tyskland, skriver artikkelforfatteren. Her fra Romsås.

Drabantbyserien i Aftenposten er interessant, men litt unyansert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Erling Dokk Holm skriver innsiktsfullt og interessant, men kanskje litt unyansert, i sin drabantbyserie i Aftenposten – nå sist 6. august om Romsås.

Han har nok rett i at begrepet «drabant» kommer fra tysk. Før krigen var blant annet Erik Rolfsen (senere Oslos byplansjef) og den kjente drabantbyarkitekten Frode Rinnan aktive i PLAN-gruppen og godt orientert om hva datidige tyske funksjonalister drev med.

Sven Erik Svendsen er arkitekt. Han arbeidet med Romsås som assistent for arkitekt Alex Christiansen i en tiårsperiode fra 1968.

Rinnan traff en av de viktigste personene der, Ernst May, flere ganger. May var på samme tid både effektiv regulerings- og bygningssjef i Frankfurt am Main og en stor protagonist for drabantbyen. Det var han helt til han ble kastet ut av nazistene i begynnelsen av 30-årene.

Inspirert av Storbritannia

I hovedsak skulle selvsagt «drabantene» i Oslo, i samvirke med et T-banenett, forsyne byen med arbeidskraft. Inspirasjonen til selve utformingen av de nye boligområdene i etterkrigstiden er nok imidlertid i like stor grad hentet fra Storbritannia som fra Tyskland. Dessuten er påvirkningen fra 40-tallets svenske «smalhusområder» temmelig opplagt og lett synbar spesielt i de første utbyggingene – som Lambertseter.

Erik Rolfsen var regjeringens rådgiver i byplanspørsmål i London under krigen. Han fulgte med på utviklingen i storbyen og kjente godt (Sir) Patrick Abercrombies plan for Stor-London fra 1944.

Det var vesentlige militærstrategiske grunner til at en der vektla en utbygging av London med nye bydannelser utenfor grøntbeltet. Disse delvis selvforsynte «New Towns», sammen med en britisk hageby-tradisjon, påvirket utvilsomt planene Rolfsen hadde ansvaret for i Oslo senere – også «drabantbyene».

Les også

Det nye Nasjonalmuseet vekker oppsikt: – Avvisende, ignorant og introvert

Ikke så fjernt

På Romsås var ikke fraværet av arbeidsplasser så fjernt og ulogisk som Dokk Holm vil ha det til. Det ble gjort anstrengelser tidlig i planprosessen for å innpasse arbeidsplasser. Men reguleringsplanen og oppdragsgivernes (OBOS og Oslo kommune) bestilling ga rett og slett ikke rom for særlig annet enn boliger og offentlige institusjoner.

Les også

Erling Dokk Holm: I dag bygges det høyt rundt Oslo S. For 60 år siden bygde man høyt helt ute i byens utkanter. Hva skjedde?

Likevel ble det «smuglet» inn i bebyggelsen mindre enheter som under utbyggingen var en del av entreprenørens rigg og som etter innflytting ble omgjort til lokaler for virksomheter av ulik art.

For oss som da arbeidet med utviklingen av området, hadde det vært helt naturlig med et større innslag av arbeidsplasser i bydelen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Boligpolitikk
  3. Romsås
  4. Erling Dokk Holm