Debatt

Kort sagt, onsdag 8. august

Fastlegeordningen, lærernormen, vannscootere og rødt kjøtt. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statssekretær på ville veier. Lytt til oss, Høie!

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) fremstår uten troverdighet når hun hevder at legeforeningen (DNLF) støtter piloten med primærhelseteam (PHT) og at departementet er i gang med å løse krisen sammen med kommunene og legene. Vet hun ikke at DNLF har frarådet sine medlemmer å delta i piloteringen og nylig brutt forhandlingene med staten om normaltariffen?

En påstand om at jeg «underkjenner sykepleiernes bidrag» er en subtil måte å vri diskusjonen på. Jeg har erfart i Sverige at PHT leder til økt administrasjon og at mye tid går med til å veilede og støtte sykepleiere. Å tro at det skal bli annerledes i Norge, er i beste fall å stikke hodet i sanden. PHT vil koste 2 milliarder pr. år hvis implementert fullt ut, en sum som kunne vært brukt til å styrke fastlegeordningen (FLO).

Vi ønsker å bruke tiden vår direkte med pasientene, ikke å lede team. Trønderopprøret har kommet med en liste over tiltak som er nødvendige for å få FLO på bena. DNLF har vært svært tydelige på at piloten bør settes på vent. FLO kan reddes, men det krever at Høie tar sitt lederansvar alvorlig og lytter til dem som vet hvor skoen trykker.

Christan Nelson, fastlege

Nok penger, for få lærere

I et innlegg i Aftenposten 3. august, med tittel «Finansiering av lærernorm treffer», refererer Utdanningsforbundets leder blant annet til at Senterpartiet har kritisert finansieringen av normen, og hevder at «alle kommuner har fått nok penger ... til å kunne tilfredsstille den nye minstenormen». Det kan meget vel være korrekt, men det hjelper så lite når det ikke er lærere til å fylle stillingene.

I en radiodebatt 26. juli med Senterpartiet hevdet KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan at poenget med normen er at den er «en rettferdig ordning for den enkelte elev», uansett hvor man bor.

Men normen er primært et tiltak for de sentrale strøk, på bekostning av utkantene – en del lærere der vil benytte anledningen til å flytte på seg, slik at lærermangelen øker i utkantene. I syv kommuner i Nord-Norge er den allerede på over 30 prosent.

Grøvan må ha som utgangspunkt for sin rettferdighetstenkning Jesu ord i Matt 25:29: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»

Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo


Ikke fritt frem for bruk av vannscooter

I sommer har vi opplevd to tragiske dødsulykker ved bruk av vannscootere. Mine tanker er først og fremst hos de etterlatte som har mistet noen de er glad i. Det er viktig at vi lærer om årsakene til ulykkene for å unngå at slikt skjer igjen.

Selv om det sentrale vannscooterregelverket ble opphevet i 2017, gjelder regler om aktsom ferdsel, avstand til badende og fartsbestemmelser i sjø også førere av vannscootere – og regler om blant annet vestpåbud og båtførerbevis.

Kommunene kan fastsette lokale forskrifter om bruk av fritidsfartøy når det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, ivaretagelse av miljø eller friluftsliv. Det er altså ikke «fritt frem» for bruk av vannscooter.

Hittil i år har 16 personer omkommet i fritidsbåtulykker, to av disse involverte bruk av vannscooter. Vi har styrket Statens havarikommisjon for transport, slik at de i år kan undersøke alle dødsulykker med fritidsbåt, også vannscooterulykker. Kommisjonens rapport våren 2019 vil gi oss bedre innsikt for å se på endringer i regler, opplæring, redningsarbeid og lignende.

Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister (Frp)


For mye rødt kjøtt

Ifølge Thorkildsen fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt i Aftenposten 5. juli er det feilaktig å si at kjøtt er helseskadelig.

Vi har aldri påstått at kjøtt i mindre mengder er helseskadelig. Men å spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken øker faren for enkelte kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Dette støttes blant annet av World Cancer Research Fund International.

Å spre et budskap om at kjøtt er sunt, er derfor problematisk, særlig fordi mange nordmenn allerede spiser for mye.

Kjøtt i mindre mengder er ikke regnet som skadelig, men Helsedirektoratets kostholdsråd sier heller ikke at kjøtt er noe man absolutt bør spise, ettersom næringsstoffene som finnes i kjøtt også finnes i andre typer mat. Derimot er kostholdsrådene helt tydelige på at man blant annet bør spise grønnsaker med tanke på god helse.

Vi holder derfor fast på at Stortinget og regjeringen ikke bør støtte opp om Opplysningskontoret for egg og kjøtt/Matprat.no. De prioriterer reklame for kjøtt fremfor andre sunnere og mer klimavennlige matvarer som den gjennomsnittlige nordmann pr. i dag spiser for lite av.

Anna Birgitte Milford, samfunnsøkonom (PhD) og forsker, NIBIO og Anette Hjartåker, professor i ernæringsepidemiologi , Universitetet i Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Lærere
  3. Skolepolitikk
  4. Fastlegene

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september