Kort sagt, fredag 14. september
Varsling, Ullevål sykehus, abortnemnder og kostnader ved motorveibygging. Dette er dagens kortinnlegg!
Misforstått om varsling?
I Aftenposten 9. september skaper Helle Stensbak inntrykk av at det står dårlig til med norske lederes varslingshåndtering. Arbeidsgiver har ansvaret for å undersøke og rette opp kritikkverdige forhold. Dette må gjerne kalles makt, slik Stensbak gjør, men i realiteten handler det om å ta ansvar for lovpålagte plikter og å utøve god ledelse. Dette gjelder uansett om arbeidsgiver får vite om forholdene gjennom varsling, arbeidsmiljøkartlegging, internrevisjon eller lignende.
En varsler er for øvrig ikke prisgitt nærmeste leder. Det kan alltid varsles til nivået over eller til tilsynsmyndighetene. At «inhabilitet» skulle stå i veien for oppfølging, er derfor en misforståelse av Stensbak. Noen saker er det vanskelig å finne gode løsninger på. Det kan også være at varsleren ikke har hatt oversikt over helheten i en problemstilling. Selv om forholdet det varsles om ikke skulle bli løst etter varslerens ønske, betyr ikke det at varslingen ikke er tatt alvorlig, eller at varsleren ikke er blitt hørt.
For å unngå feil, lære av feil og sikre et godt arbeidsmiljø med høy produktivitet og trivsel, er det avgjørende at det varsles om kritikkverdige forhold. Heldigvis har vi ifølge Stami et arbeidsliv der ni av ti trives på jobb. Det bør være et godt grunnlag for å fortsette å utvikle gode varslingskulturer.
Kristin Juliussen, direktør for analyse og utredning, Arbeidsgiverforeningen Spekter
Nye Ullevål sykehus
Nåværende Ullevål sykehus er Oslos største og viktigste akutt sykehus, og på denne plassen må det nye sykehuset også ligge!
Oslos befolkning trenger et nytt og moderne sykehus. Riv det gamle sykehuset som er gått ut på dato, og bygg et nytt og moderne på samme sted. Det nye sykehuset kan vi kalle Nye Ullevål sykehus. Det er svært viktig at det nye sykehuset blir liggende på samme sted, med sin sentrale beliggenhet.
Å slå dette nye sykehuset med gamle Aker sykehus er ren galskap! Nei toget er gått, stasjonen revet og skinnene fjernet for Aker sykehus, slik jeg ser det.
Det er svært viktig og beholde miljøet og fagkompetansen og ikke rive dette opp.
Sigurd Lie, Spydeberg
Vis meg den kvinnen, Saugstad!
I sitt tilsvar til Johanne Sundby, Mette Løkeland og Madeleine Schultz skriver Ola Didrik Saugstad i ingressen at «For mange kvinner kan det å møte en abortnemnd føles som en styrke.»
Etter litteratursøk kan jeg ikke finne en eneste fagfellevurdert publikasjon som støtter et slikt syn, og som Saugstad påpeker finnes det lite forskning som viser hvordan kvinner har opplevd møtet med nemnd i nyere tid. Imidlertid finnes det forskning på temaet: I Sykepleien, mars 2009, gjengis en artikkel av Sommerseth og Sundby hvor kvalitative forskningsintervjuer er gjennomført med 22 kvinner som under svangerskapet fikk indikasjon og/eller bekreftet en alvorlig diagnose på fosteret.
I resultatdelen av artikkelen konkluderer forfatterne: «Kvinnene karakteriserer dette møtet med abortnemnda som et angrep på deres integritet. Nemnda oppleves således som diskvalifikasjon av den legitime bakgrunnen for denne beslutningen.»
I sin kronikk trekker Saugstad frem at Sundby, Løkeland og Schultz bare nevner ett aborttilfelle, samtidig som han selv trekker frem ett 18-ukers foster med agonal gisping.
Så her kommer utfordringen i retur: Vis meg den kvinnen, Saugstad! Vis meg kvinnen som følte seg styrket i møte med nemnda! Eller aller helst; – vis meg forskning som støtter at kvinner opplever møtet med abortnemnd som en styrke.
Tilde Broch Østborg, gynekolog
Veier her og der
Veidirektør Terje Moe Gustavsen skriver i en for øvrig utmerket artikkel i Aftenposten 9. september at «E6-ut byggingen gjennom Østfold på 2000-tallet kostet betydelig mindre enn de kontraktsummene Nye Veier og Veivesenet får i dag.»
Det skulle bare mangle. Lange strekninger av E6 gjennom Østfold ble planlagt allerede på 1960-tallet som firefelts motorvei. Plass ble satt av, toplanskryss ble bygget, broer for kryssende veier ble bygget i full lengde, men kun ett kjøreløp av to ble bygget. På 2000-tallet var det derfor, for å si det litt forenklet, bare å «rulle ut en stripe asfalt», og vips, så ble E6 firefelts.
Bygging av motorveier blir selvsagt mye dyrere når alt skal gjøres fra scratch. Det må vi finne oss i.
Peter N. Myhre, Oslo
