Debatt

Hva er fattigdom, og hva er lykke? | Martin Joyce Nygaard

  • Martin Joyce Nygaard
    Forfatter

Forfatteren Martin Joyce Nygaard skapte debatt da han i et intervju med Aftenposten lanserte begrepet fattigdomslykke. Her utdyper han hva han mener med det. Foto: Tom A. Kolstad

Fattigdomslykke er en måte å si nei. Nei takk, jeg vil ikke begynne å forakte meg selv bare fordi jeg har dårlig råd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fattigdom i Norge er å ha mindre penger enn man behøver. Når du har nok penger til det du trenger, er du rik. Har du så lite penger at du ikke har til mat, medisiner, varme og tak over hodet, er du ikke lenger fattig. Da er du i nød, som mange syke og narkomane.

Lykke er å føle mening, medbestemmelse, mestring og kjærlighet. Fra innsiden og ut.

  • Les intervjuet med Martin Joyce Nygaard, der han lanserte begrepet fattigdomslykke: – Jeg føler meg rik selv om jeg lever på fattigdomsgrensen

Ved å bruke det jeg har, reparere så langt det går og skaffe meg det meste jeg trenger på loppemarkeder og Finn.no, opplever jeg mening i kraft av å hoppe av forbrukerjaget. Jeg mestrer tilværelsen, jeg tar bevisste valg og jeg kjenner et overskudd av kjærlighet: til tingene mine, planter, dyr og menneskene rundt meg.

Lykken ingen kan ta fra deg

Lykken finnes i det lille og enkle. Ingen kan ta den lykken fra deg. Det er en personlig revolusjon og en slags sivil ulydighet. Å leve slik er å gi fingeren til et system som truer med å ødelegge kloden vår.

Fattigdomslykke er en måte å si nei. Nei takk, jeg vil ikke begynne å forakte meg selv bare fordi jeg har dårlig råd, ikke engang når staten stempler meg som «fattig» og dermed som en annenrangs borger, fordi jeg ikke tjener nok penger til å bli med på å gi jorden en altfor tidlig død.

Takker nei til offerrollen

Nei takk, jeg har ikke tenkt å gå inn i offerrollen. Jeg vil ikke brukes i statistikk og politikk som bare handler om penger og stakkarsliggjøring. Jeg tar tilbake kontrollen over livet mitt. De nødstilte har selvfølgelig ikke den muligheten; men veldig mange andre har det.

Rett opp ryggen, snakk med naboene, samarbeid om alternative aktiviteter for barna, ta ansvar i nærmiljøet, bestem selv og sammen og slutt å kjøpe ting du egentlig ikke trenger. Rydd opp hjemme, ute og på gaten, smil til alle du møter. Vær glad for å være i live, en dag til.

Lykkefølelsen kommer hvis du åpner hjertet. Det føles meningsfylt å spare, rydde, fikse og hjelpe andre. Det er mestring i å finne en vei ut av avhengighet og misbruk. Det er kjærlighet i å vise omsorg uten å forvente å få noe tilbake. Kanskje finner du også tid og ro til meditasjon og ettertanke.

En form for rikdom

Se for deg den halve millionen nordmenn som tjener minst. Forestill deg at de nekter å se på seg selv som fattige og trengende (og nå snakker jeg altså ikke om dem som er i nød). Tenk deg at det sakte snur: at lykken de føler ved å finne mening i livene sine, selvrespekten som vokser i brystet, kjærligheten og gleden som pipler frem – også når det er som vanskeligst å få endene til å møtes – egentlig er en form for rikdom som ikke engang de rike har tilgang på.

Hverken kapitalen, mediene eller politikken vil fjerne fattigdommen. Tvert imot vil de gjøre den så stor og polarisert som mulig, fordi det er i misnøyen, krangelen og misunnelsen de henter makt, ære og penger. Hvis ønsket var å avskaffe fattigdom (og mye nød), ville vi hatt borgerlønn, lokaldemokrati og en avkriminalisert narkotikapolitikk. Men det, kjære fattigfolk, får dere aldri.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forbruker
  2. Borgerlønn
  3. Fattigdom