Debatt

Forskningsreformen svikter fortsatt | Jørgen Carling

  • Jørgen Carling
    Forsker, PRIO

Logikken svikter når Forskningsrådet avviser kravet om høring, mener Jørgen Carling. PRIO

Et vitenskapelig tidsskrift er ikke bare et sted man sender resultatene sine.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forskningsrådet har vedtatt en reform som møter mye motbør. Intensjonen er god – å gjøre alle forskningsartikler gratis tilgjengelige – men strategien i den såkalte Plan S innebærer å forby forskere å bruke de tidsskriftene som i dag sikrer faglig forankring og felles kunnskapsutvikling.

Dette lukker døren til forskningsfronten, hevdet jeg i Aftenposten 19. september. Planen åpner nye dører, svarte Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen (26. september). Optimismen skyldes dessverre at konsekvensene fortsatt blir fordreid eller avfeid på sviktende grunnlag.

Nybøs villfarelse

Plan S roses også av forskningsminister Iselin Nybø. Det pussige er at mange av hennes uttalelser i forbindelse med lanseringen er feil. Blant annet sier hun i Aftenposten 19. september at «noen» av topptidsskriftene vil rammes. I virkeligheten er det 97 prosent. Videre sier hun at de fleste forskere allerede har gode åpne tidsskrifter å publisere i, som heller ikke er riktig. Hvis jeg hadde levd i Nybøs villfarelse, ville også jeg vært positiv til Plan S.

Hvorfor er reformen så presserende at statsrådens støtte hviler på gale opplysninger og dialogen med fagmiljøene er utsatt til etter at reformen er vedtatt?

Les også

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Felles arena

Et springende punkt er om Plan S fører til en revolusjon i hvordan forskningstidsskrifter finansieres. Det er høyst usikkert, blant annet fordi ca. 80 prosent av forfatterne kommer fra land som står utenfor planen. Røttingen har tro på gjennombrudd, skriver han. Samtidig toner han ned konsekvensene av å mislykkes.

Argumentet er at forskningens iboende kvalitet er viktigere enn hvor den publiseres, og at tidsskriftene dermed ikke er så viktige uansett, så lenge de er gratis. Men et vitenskapelig tidsskrift er ikke bare et sted man sender resultatene sine. Gode tidsskrifter hever forskningens kvalitet, sikrer at kvaliteten forankres i et fagmiljø, og skaper en felles arena for å drive forskningsfronten fremover. Alt dette er viktig for forskningens verdi og samfunnsnytte.

Resonnementet er som å si at vi får mer igjen for å investere i langrennstalenter dersom vi forbyr dem å delta i 97 prosent av alle internasjonale mesterskap og heller tvinger dem ut i marka, ene og alene fordi det der er gratis for alle å se på.

Les også

Aftenpostens artikkel om «røverforskning» har utløst en stor debatt i norsk akademia om publiseringsmodeller, tellekantsystemet og publiseringspress. Les den her

Sviktende logikk

Logikken svikter også når Forskningsrådet avviser kravet om høring med at det bare er snakk om en endring i prosjektenes kontraktsvilkår, samtidig som man viser til ambisjonen om å snu hele det internasjonale publiseringssystemet.

Opprøret mot Plan S skyldes ikke motstand mot endring eller åpenhet. Jo flere artikler som blir gratis, jo bedre. Poenget er at det er ødeleggende med en reform som sikter ubønnhørlig mot én målsetning – gratis tilgang til hver eneste artikkel – på bekostning av helheten i forskningens verdiskaping.

Det er veldig bra at Røttingen inviterer til dialog om implementeringen. Før vi kommer så langt, trengs en vurdering av om det har gått for raskt i svingene hittil og om andre spor gir samfunnet mer igjen for forskningsmidlene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Forskningsrådet
  3. Iselin Nybø

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang

  2. DEBATT

    Forskningsrådet svarer: Åpen publisering vil åpne nye dører for forskningen

  3. MENINGER

    Forskningsrådet vil snu opp ned på hvordan forskning kvalitetssikres, forbedres, vurderes og deles

  4. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  5. NORGE

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen

  6. DEBATT

    Det virker forlokkende å vedta at noe skal være gratis. Men hva når ledende tidsskrifter blir forbudt?