Hvor ble det av Høyres næringspolitikk? | Torgeir Knag Fylkesnes
Det finnes en seiglivet myte om at høyresiden er god på næringspolitikk. Det har aldri vært riktig i Norge.
Hva skal Norges næringsstrategi være? Klimaendringene og nedgangen i offshore utfordrer politikken fundamentalt. Regjeringen har ikke foreslått ny kurs. Vi er blitt stående fast ved veiskillet.
Det er nok derfor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver en kronikk om fremtidens næringspolitikk i Aftenposten 21. juni full av gamle myter om venstresiden. Slik slipper han å snakke om egen mangel på politikk.
Isaksen mener venstresiden er en «allianse mot privat verdiskaping» som «synes å bygge på et ideologisk premiss om at privat næringsliv er dårlig pr. se».
Det er en fordumming av debatten. Det er venstresiden, ikke Høyre, som har stått for de næringspolitiske strategiene som har gjort Norge rikt, og det vet Røe Isaksen.
Politisk redaktør Trine Eilertsen: – Hvis ikke Høyre bryr seg om næringslivet, hvem skal gjøre det da?
Bør ha dårlig samvittighet
Det andre sentrale argumentet hans er at venstresiden bedriver angrep «på alt som ikke er heloffentlig i velferdsstaten». Her sikter han nok til at et stortingsflertall fikk vedtatt at kommersielle aktører ikke er ønsket i barnevernet.
Røe Isaksen eksponerer her Høyres næringspolitikk de senere år. Den mest fremtredende satsingen til Regjeringen har vært å kommersialisere velferd.
Dette er ikke bare dårlig og dyr velferdspolitikk, det er dårlig næringspolitikk.
Sannheten om Regjeringens politikk er denne: Dens store satsning er skattekutt for de rikeste som, tross Regjeringens desperate markedsføring av dette som næringspolitikk, ikke styrker norsk næringsliv.
Røe Isaksen burde brukt pengene på å beholde maskinavskrivningene i industrien, satset på karbonfangst eller lagt fram ambisiøse strategier for enkeltnæringer vi har spesielt tro på.
Samtidig har Regjeringen gamblet med arbeidsplassene i romfarten og kuttet vellykkede programmer for teknologioverføring fra oljesektoren.
Regjeringen har praktisk talt ligget i krig med både bønder og fiskere, som leverer råvarene til Norges største fastlandsindustri, næringsmiddelindustrien. Det er nok av ting Røe Isaksen kan ha dårlig samvittighet for.
Anita Krohn Traaseth: – Det er veldig populært i Norge å si at det er lov å feile, men er det egentlig det?
Samarbeid gir suksess
Det finnes en seiglivet myte om at høyresiden er god på næringspolitikk. Det har aldri vært riktig i Norge. Suksessen til norsk næring kommer ikke fra høyresidens politikk, snarere tvert om.
Den norske suksessen kommer fra insisteringen på at verdiskaping skal komme hele samfunnet til gode.
Havnæringene er regulert av konsesjonssystemer og lovverk. Det sikrer privat verdiskaping og offentlige inntekter.
Jordbruket er underlagt nasjonal kontroll og lokalt forankret. Det har gitt oss ett av de mest effektive jordbrukene i verden, og næringsmiddelindustrien er den eneste industrigrenen i vekst.
I industrien har samarbeidet mellom fagbevegelse og arbeidsgivere, kombinert med offentlig eid vannkraft og statlig næringsstrategi, skapt verdier og gode arbeidsplasser.
Sigrun Gjerløw Aasland: – Høyre bløffer om næringslivet
Regjeringens bremsekloss
Høyresiden har alltid stått imot denne politikken. Nei til nasjonal kontroll med naturressursene, nei til sterk fagbevegelse og rettigheter, nei til statlig eierskap.
De gikk imot innføring av konsesjonslovene for vannkraft på begynnelsen av 1900-tallet, som ville vært et monumentalt nasjonalt utsalg av våre fosser. De stemte imot konsesjonssystemet for petroleum og sokkelen på slutten av 60-tallet, som ville kastet dagens oljeformue i hendene på utenlandske oljeselskaper.
Den samme rollen spiller de i dag. Nå som bremsekloss i regjeringskontorene. Da er det kanskje ikke så rart at Røe Isaksen heller vil snakke om alle andre.
