Velferdsstatens oljedopede venn

Siv Jensen er populær på amerikansk høyreside. Der tror man at Fremskrittspartiet ønsker seg en grunnleggende reform av den norske velferdsstaten, Jan Arild Snoen.

Høyresiden i USA tror at Fremskrittspartiet vil kutte i velferdsstaten. Hadde det enda vært så vel.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Siv Jensen er populær på amerikansk høyreside. Der tror man at Fremskrittspartiet ønsker seg en grunnleggende reform av den norske velferdsstaten. Det er ikke uvanlig å sammenligne vår finansminister med Margaret Thatcher.

afp000603275-Mh4JgpqokK.jpg

Det er ikke så rart. Når Fremskrittspartifolk snakker med sine allierte utenfor landet, er det slik de gjerne vil fremstå. Carl I. Hagen fortalte for eksempel i 1990 et amerikansk publikum at han på lang sikt ville privatisere både alderspensjonene og helsedekningen.Men det hele er en bløff, og det motsatte av hva Frp forteller velgerne i Norge. Frp er slett ikke kritisk til velferdsstaten, men dens fremste forsvarer.

Neste gang Jensen er i USA kan hun jo fortelle om:

  • Hvordan Frp kjemper for økte offentlige overføringer til landets mest velstående aldersgruppe gjennom økte alderspensjoner, og som eneste parti har satt seg utenfor Pensjonsreformen — en helt nødvendig reduksjon i fremtidige økninger.
  • Hvorfor Frp systematisk presser på for enda høyere offentlige helseutgifter, og skjeller ut alle som antyder moderate økninger i våre lave egenandeler eller behov for prioriteringer som ”usosiale”. FrP kaller ideen om at folk bør betale litt for sitt eget helsestell for ”skatt på sykdom”.
  • Hvordan Frp inngikk et barnehageforlik med de rødgrønne som økte allerede høye subsidier, ga alle rett til billig barnehageplass og innførte prisregulering.
  • Hvorfor Frp, sammen med Høyre, er de eneste partiene i verden på høyresiden som går inn for full lønn under sykdom.
    Amerikanerne har et uttrykk for slik politikk. Og det er ikke liberalisme. Eller konservatisme.

Norge er ikke USA, og staten vil i overskuelig fremtid fortsette å spille en sentral rolle for de fleste nordmenns velferd. Men vi trenger også reformer, og Fremskrittspartiet er langt oftere bremsekloss enn forkjemper for disse.

Perspektivmeldingen til den forrige regjeringen viser at på lang sikt er vår velferdsstat ikke bærekraftig, selv med oljeformuen. Den kommende eldrebølgen betyr at langt flere vil trekke penger ut av statskassa i forhold til dem som betaler inn. Men ingen partier tar tak i dette.

Isteden spiller FrP ofte den motsatte rollen, ved å skremme et allerede forsiktig Høyre til å bli enda mer tilbakeholdne med å legge frem nødvendige innstramninger. Den ansvarlige fløyen i Arbeiderpartiet vet også at vi trenger å begrense velferdsstatens vekst. Men de tør ikke, fordi det ville innebære en tofrontskrig om potensielle velgere, med populistiske spekkhoggere både på venstre og høyre side.

Fremskrittspartiet var en gang kritisk til velferdsstaten. Det er to grunner til at partiet endret kurs. Tidligere måtte partiet balansere sine løfter om skattelettelser med kutt i offentlige utgifter. Stadig bedre tilgang til ”oljedop” gjorde dette unødvendig, når man tenker kortsiktig.

Den andre grunnen er at Frp lurer både seg selv og velgerne til å tro at alt kan løses bare man får redusert innvandringen. Det er ikke riktig. En vridning i politikken, slik at flere kommer for å søke lykken gjennom å jobbe, og færre kommer for å søke sosialhjelp, vil riktignok hjelpe noe.

Vi kunne trengt det FrP som Siv Jensen forteller sine amerikanske venner om. Isteden har vi et parti som fremstår som velferdsstatens fremste pådriver.

Mer fra Internrevisjonen:

FØLG AFTENPOSTEN MENINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER.