Debatt

Kort sagt, torsdag 5. juli

  • Debattredaksjonen

Fastlegenes rekrutteringskrise, matintoleranse, fedme og kjøtt-råd. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra handlingsplan til handling

Rekrutteringskrisen i kommunene gjør at vi nå må beholde så mange fastleger i yrket som mulig og invitere nye fastleger inn. Derfor må regjeringen bruke hver mulighet til å overbevise fastlegene om at situasjonen vil bedre seg. Forhandlingene om fastlegeoppgjøret var en gyllen mulighet.

I løpet av forhandlingene ble det tydelig at myndighetene ikke tar krisen innover seg. Dette til tross for at stadig flere kommuner sliter med frafall og rekruttering av fastleger. Derfor brøt Legeforeningen forhandlingene.

Helseminister Bent Høie avfeier bruddet i fastlegeforhandlingene som et rop om mer penger. Regjeringens korte svar på den umiddelbare krisen ligger i en evaluering som sluttføres i 2019 og en påfølgende handlingsplan først i 2020.

Meldingen fra fastleger over hele landet er at det faktisk må strakstiltak til for å sikre kommende generasjoner en bærekraftig fastlegetjeneste. Nå må regjeringen handle. Vi har ikke råd til å fortsette å skyve problemene inn i fremtiden.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen

Endret kosthold er billig medisin

De siste 20 årene har det skjedd store endringer innen det medisinske feltet, også når det gjelder forståelse av næringsstoffer og hvordan disse innvirker på kroppen. Vi skal være litt varsomme med å være så bastante i gammel tro når et enkeltindivid står foran oss og sier at de reagerer på mat.

Vi skal ikke stå på dietter som ikke virker, det kan skape feilernæring hos alle over tid. Man må få profesjonell helsehjelp når man skal lage spesialdietter. Vi har dessverre ikke et helsevesen som er bemannet med rett kompetanse til å veilede når det er medisinsk behov for diett. Mange har ikke fått en diagnose fordi man rett og slett ikke klarer å finne ut av hvorfor de har vondt i magen, diaré, utmattelse, kaster opp eller har smerter i kroppen i den grad at de ikke orker å jobbe eller gå på skole.

Kosthold og god diettveiledning er sentralt, men ikke løsningen alene. Vi må bygge tverrfaglige team som inkluderer flere faggrupper enn leger og sykepleiere i primærhelsetjenesten.

Hippokrates sa så klokt: la din mat være din medisin. Min personlige og profesjonelle erfaring har lært meg at det å legge om kosten er en billig medisin.

Sissi Stove Lorentzen, mor til barn med matintoleranse og klinisk ernæringsfysiolog, spesialisthelsetjenesten


Tykk, tykkere …hvorfor?

Overvekt og fedme forbindes med alvorlige lidelser som hjerte- og karsykdommer og diabetes. Folk dør av det. Så brutalt er det, skriver Joacim Lund, Aftenpostens mat- og teknologikommentator 1. juli.

Men når han utelukkende fokuserer på «tungt bearbeidet mat med mye sukker, salt og mettet fett», blir det for ensidig.

Overvekt og fedme har mange årsaker, men den grunnleggende årsaken er at en inntar flere kalorier enn det som forbrukes. Og også mangel på mosjon bidrar til at vekten går opp. Norske 15-åringer er mer stillesittende enn de i aldersgruppen 65–85 år.

Alt i 2008 understreket Philip James fra International Obesity Task Force at et av de viktigste tiltakene mot fedme er å planlegge byene for fotgjengere og syklister fremfor biler.

Grunnen til utviklingen er nok at det samlede, daglige aktivitetsnivået er gått gradvis ned gjennom hele etterkrigstiden, og særlig de siste årene. Vi trener mer, men vi sitter mer i bil enn før, mange flere har stillesittende arbeid og vi sitter foran elektroniske duppeditter.

Selv om overvekt og fedme har mange årsaker, finnes altså en elefant i rommet, og den har fire hjul.

Pål Jensen, Ski


WCRF sier ikke nei til kjøtt

Milford og Hjartåker skriver 15. juni feilaktig at kjøtt er helseskadelig.

Helsedirektoratets kostråd baseres på forskning om kosthold og helse. Rådene bidrar til god helse og sykdomsforebygging, og sier at en trygt kan spise 2-3 middager med rødt kjøtt i uka. For hvitt kjøtt gis ingen mengdebegrensning. De som vil kan spise både rødt og hvitt kjøtt - og likevel følge kostrådene. Ensidig kost er aldri sunt, og heller ikke noe MatPrat verken ønsker eller forfekter.

Kostrådene handler om å ha variert kosthold, med mye grove kornprodukter, frukt og grønt – og kjøtt for de som ønsker det. I mai 2018 utga Verdens kreftforskningsinstitusjon, WCRF, en rapport om kreftforebygging. Institusjonen er høyt anerkjent og deres arbeid inngår i grunnlaget for norske kostråd. WCRFs anbefaling om kjøtt samsvarer med disse rådene. Rapporten påpeker videre at det er lite sannsynlig at enkeltmatvarer er viktige faktorer i å forebygge eller øke kreftrisiko. Helheten betyr mest.

MatPrat vil derfor fortsatt oppfordre til variert kost, i tråd med norske kostråd.

Trine Thorkildsen, fagsjef ernæring, bærekraft og dyrevelferd, MatPrat

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november