Debatt

Behovet for ledelse i skolen | Per Tronsmo

  • Per Tronsmo

Ulsrud-saken er en utfordring for SV-byråd Inga Marte Thorkildsen. Hun er arbeidsgiver og har det fulle og hele ansvaret, skriver artikkelforfatteren. Foto: Rolf Øhman

La oss snakke litt mer positivt om skolen! Lærere, ledere og elever fortjener det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det foregår for tiden en opphetet og politisert debatt om ytringsfrihet i Oslo-skolen. Anine Kierulf belyser saken (Aftenposten 21. april) fra et juridisk perspektiv.

Vi trenger flere perspektiver. Her er et ledelses- og arbeidsgiverperspektiv:

Ansvaret for helheten

Da Simon Malkenes opptrådte på Dagsnytt Atten, må jeg innrømme at jeg «hoppet i stolen» og tenkte: Jeg håper at dette får et etterspill og at saken vil bli godt belyst fra flere hold.

Les også

LES OGSÅ: Saken mot lærer ved Ulsrud vgs. er avsluttet

Per Tronsmo

Det juridiske perspektivet peker på rettigheter, spesielt ansattes ytringsfrihet. Et ledelsesperspektiv peker på ansvaret for helheten i virksomheten.

Ledelse er pr. definisjon å ta ansvar for at en oppnår gode resultater når det gjelder kjernevirksomheten, som her er elevenes læring og utvikling.

En leder er imidlertid også ansvarlig for at man oppnår resultatene på en god måte, at alle har et godt og utviklende arbeidsmiljø, at alle gjør jobben sin, at skolen er rustet til å oppnå gode resultater også i fremtiden, at man er lojal mot den valgte politiske ledelse, holder seg innenfor budsjettet etc.

Metoo

La meg gi en illustrasjon på betydningen av ledelse fra et annet, men aktuelt område:

Gjennom metoo har vi sett en rekke eksempler på dårlig adferd i norsk arbeidsliv. Slike saker burde vært tatt hånd om av arbeidsgiver.

Jeg har lurt på hvorfor så mange metoo-saker har kommet fra kulturlivet, fra politikken, fra universitetene og fra ulike deler av offentlig virksomhet. Jeg våger å antyde et svar: Svak og unnvikende ledelse!

I virksomheter hvor det er svak ledelse, blir personer med dårlig adferd ikke korrigert. Følgen blir kulturer hvor slikt mer eller mindre «blir tillatt».

Viktig, men vanskelig

Som stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet tok jeg i sin tid initiativ til det som i 2008 ble den nasjonale rektorutdanningen i Norge. Jeg vet hvor viktig ledelse er, men også hvor vanskelig det kan være.

Vi vet at det mest fremtredende fellestrekk ved gode skoler er at de har god ledelse. Likeledes vet vi at dårlige skoler nesten alltid preges av dårlig ledelse. Derfor bør vi ta ledelse mer alvorlig.

Det gjelder rekruttering og ansettelse av ledere, krav, arbeidsbetingelser, tilbakemelding, opplæring og utvikling samt avvikling av ledere. Og det gjelder ikke minst legitimiteten for å utøve ledelse. Her må alle hjelpe til. Lærerne må hjelpe ledere å lykkes, slik som ledere må hjelpe lærere å lykkes.

Et godt råd

Min erfaring er at vi mange steder har mye å gå på når det gjelder å aktivt bidra til å gjøre ledelsen god fremfor å undergrave den.

Utdanning er et svært politisert område i Norge. Her er ulike posisjoner og interessegrupper, høy temperatur, ulike politiske standpunkter og faglige tilnærminger.

Vi bør unngå å ri særinteresser, virke splittende eller gjøre det utrivelig på jobben. Vi bør søke å stå sammen og bygge fellesskap.

For å få til gode prosesser i organisasjoner, er et godt råd dette: Søk i størst mulig grad å ta den politiske debatten der den hører hjemme, den faglige debatten der den hører hjemme og interessekampen mellom arbeidstager og arbeidsgiver der den hører hjemme.

Byrådens ansvar

Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), har fått en utfordring i forbindelse med Malkenes-saken. Hun er arbeidsgiver og har det fulle og hele ansvaret. Det er alltid mye lettere å opponere, protestere, kritisere og påpeke enn det er å ha leder- og styringsansvaret; Ansvaret for å løse problemene, håndtere dilemmaene og konfliktene, bygge broer, prioritere, inngå kompromisser og gjennomføre endringer.

Jeg sier ikke at det ikke er viktig med kritikk. Men jeg vil si at vi ofte har overskudd av kritikk og analyser og forslag, og underskudd på evnen til å gjøre noe med dem.

Til slutt: La oss snakke litt mer positivt om skolen! Lærere, ledere og elever fortjener det. Dessuten er ett av de sterkeste virkemidlene når det gjelder utvikling og forbedring i organisasjoner at aktørene snakker hverandre opp, ikke ned.

Det finnes mye forskning som understøtter dette. Det er lett å glemme betydningen av begeistring og optimisme.

Hjelp Inga Marte Thorkildsen til å være stolt over Oslo-skolen!

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole
  2. Skolepolitikk
  3. Høyere utdanning
  4. Skole og utdanning
  5. Debatt
  6. Ulsrud-saken

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Thorkhildsen mener hun gjennomfører en åpenhets- og tillitsreform. Jeg mener hun river ned mye av det som er bygget opp

  2. NORGE

    Skolebyråden mener Ulsrud-rektor må trekke media-krav til Malkenes

  3. NORGE

    Skolelederne i Oslo: – UIsrud-rektor har fulgt ordre, men gjøres til syndebukk av byråden

  4. NORGE

    Skolebyråden: – Kan ikke sette i verk tiltak som går på tvers av ytringsfriheten

  5. OSLOBY

    Oslo-skolen har startet «en prosess» mot lærer etter opptreden i NRK-program

  6. OSLOBY

    Utdanningspolitiker i Oslo: – Malkenes er viktig for oss som folkevalgte