Kort sagt, torsdag 31. mai

Samhandlingsreformen, sykkelveier, minnesmerker og nynorskens stilling. Dette er dagens kortinnlegg.

Samhandlingsreformens ofre

I Aftenposten 27. mai kommer Kjellaug Enoksen med sterk kritikk av hvordan Samhandlingsreformen har redusert helsetilbudet for eldre. Allerede i 2016, fire år etter at den rødgrønne regjeringen gjennomførte reformen, påpekte Riksrevisjonen svakheter i reformen og fant den dårlig forberedt og gjennomført. I kommunene ble det registrert et for dårlig tilbud av blant annet forsterkede korttidsplasser, rehabiliteringstilbud og omsorgsboliger.

Et viktig mål med reformen var at færre skulle behandles i sykehus og flere skulle få tilbud i sin hjemkommune. Antallet liggedager i sykehus for pasienter over 70 år ble fra 2011 til 2012 redusert med 60 prosent (280.000 færre), men tilbudet i kommunene var ikke forberedt for å ta nye oppgaver. De eldre ble ofret. Nå dokumenteres også svikt i sykehusene: Det nye sykehuset i Østfold som ikke skulle ha korridorpasienter og hvor pasientene skulle ha en liggetid på maksimalt 48 timer, har i dag problemer med korridorpasienter.

Helsemyndighetene – både lokalt og sentralt – må gjøre en ny evaluering av Samhandlingsreformen!

Arild Furuseth, nestleder i helse- og sosialkomiteen i Bydel Gamle Oslo (H)

Folk tar for lite hensyn på gang- og sykkelveier

Det er et mål å øke bruk av sykkel til transport. Jeg sykler mer enn jeg kjører bil og har syklet mye i alle år. Jeg har forsøkt å være en talsmann for regler på gang- og sykkelveier både ved å ta det opp med Syklistenes Landsforening og ved å sende innlegg til avisen, men forgjeves. Folk har ikke peiling hvordan de skal oppføre seg på gang- og sykkelveier og turstier og blir dermed til irritasjon for hverandre.

Jeg strandet i Washington i forbindelse med 9/11 terroristanslagene mot fire passasjerfly, Twin Towers og Pentagon. Jeg jogget hver dag langs den travle turstien langs Rock Creek og så der hvordan syklende, gående og løpende kunne ha glede av denne flotte turstien uten å plage og irritere hverandre; alle var blide, alle holdt godt til høyre, syklende ga et pling for å varsle gående og løpende, den bakerste i løpegrupper ga beskjed fremover «bike on your left» når en sykkel passerte og ingen stoppet midt i stien for å prate og dermed hindre andre som var ute på tur. Det var en stor glede å oppleve dette etter gjennom alle år å ha opplevd hvor lite hensyn de fleste tar til hverandre på norske gang- og sykkelveier og turstier.

Erik Ranheim, Kolbotn

Minnesmerker som forsvinner

I juni utplasseres nesten 50 nye «snublesteiner» på Oslos fortau. Da er 548 steiner lagt ned i landet til minne om jøder som ble myrdet i det norske Holocaust.

Snublesteinene er både et minneprosjekt og kunst i det offentlige rom. Engasjementet fra kommuner og ildsjeler er overveldende. Steinene har bidratt med kunnskap og historisk betydning, lokalt og nasjonalt.

Derfor er det sjokkerende at steiner i Oslo forsvinner ved graving eller nyasfaltering. Oslo kommune aner ikke hvem som er ansvarlig, om det så er offentlige eller private aktører.

Fortau i Oslo er kommunalt ansvar. Et varslingssystem trengs så steinene blir ivaretatt. Det er også underlig at de som utfører arbeidet, ikke reagerer på messingplater der det står «deportert, Auschwitz, drept», eller i det minste spør seg «hva gjør vi med dette?»

Overlevende og etterkommere besøker gatene der slektninger og andre har sitt navn på en brostein som eneste bevis på at de levde her. Når steinene brått blir fjernet slik de selv ble, og ingen vet hvor de blir av, er det uholdbart.
Oslo kommune – ta ansvar!

Sidsel Levin, Oslo

Nynorsken står støtt

Nynorskbruken er i dag meir utbreidd og meir akseptert enn nokon gong.
Aftenposten si melding av storverket Nynorsk litteraturhistorie refererer ein myte om nynorsken si stilling i dagens Noreg som krev ein kommentar. Det er slett ikkje opplagt at nynorsken «ser ut til å tape kampen i skule og media».

Norsk språkmangfald og opplæring i begge målformene har vore ein sentral del av norskfaget i skulen i alle år. Ingen seriøse politiske parti hevdar at dette skal endrast.

Korleis vurderingsordningane for sidemålet skal vere, er ei anna sak og ein annan debatt.

Påstanden om at nynorsken taper i media, er også feil. I alle fall unyansert. Nynorsk er å sjå og høyre i stadig nye kanalar og flater. Ingen reagerer lenger på nynorsk og nynorsknær tale i radio, TV og nett. Aftenposten, VG og Dagbladet slepper også til reporterar med nynorsknær dialekt i sine nettpubliserte filmsnuttar og podkastar.

Riksdekkande aviser som Vårt Land, Klassekampen og Nationen har praktisert språkblanding i mange år. Dette har korkje gitt proteststorm eller færre selde aviser. Heller tvert om.

Motkrefter finst, men nynorsk er ikkje eit truga språk.

Torgeir Dimmen, senterleiar ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa