Om forskning, myter og feilinformasjon i transdebatten | Miriam Schmidt-Jüngst
At foreldre ikke alltid skjønner at barna er trans før de kommer ut, er hverken overraskende eller en legitim basis for å finne opp et eget fenomen.
I sitt debattinnlegg skriver Anki Gerhardsen om rollen fagkunnskap og forskning spiller i den aktuelle debatten om helsetilbudet til transpersoner – og påstår at forskningsresultater er uønsket i medienes presentasjon av emnet. Selv viser hun til forskning som er i beste fall tvilsomme, ofte rett og slett feilaktige.
Påstanden at 80 prosent av transbarn senere i livet «ikke lenger er trans» kommer først og fremst fra Kenneth Zucker, en psykolog som fikk sparken som «Head of the Gender Identity Service» ved Toronto’s Centre for Addiction and Mental Health i 2015 på grunn av uetisk behandling av transbarn og bruk av konversjonsterapi (noe som han for øvrig anbefalte for homofile 20 år tidligere).
Andre studier som har samme påstand, er metodisk ikke holdbare: For eksempel baserte forskerne antallet barn som ble regnet som «ikke lenger trans» på alle dem som ikke tok kontakt igjen med kjønnsklinikken; det ble rett og slett antatt at de ikke var trans lenger. Vitenskapelig metode er dette ikke.
Sosial aksept og psykisk helse
At det er et stort antall av ungdommer som aldri før har vist tegn på uklar kjønnsidentitet – noe som blir omtalt som rapid-onset gender dysphoria på engelsk – er en påstand som er stort sett basert på én kort artikkel. Studien er en webbasert spørreundersøkelse blant foreldre som har oppgitt at deres barn «plutselig er blitt trans». At foreldre ikke alltid skjønner at barna er trans før de kommer ut, er hverken overraskende eller en legitim basis for å finne opp et eget fenomen.
- Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth: Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie?
Det finnes mye forskning som beviser sammenhengen mellom manglende sosial aksept, kjønnsdysfori og dårlig psykisk helse. Folk som ikke får transisjonere og som ikke blir akseptert i sitt kjønn, blir ofte depressive, suicidale eller får andre former for psykiske lidelser.
What we know-prosjektet ved Cornell-universitet har tidligere i år publisert en omfattende analyse av studier som har undersøkt sammenhengen mellom transisjon og velvære hos transpersoner. Prosjektet viser tydelig den positive effekten transisjon har for transpersoners velvære.
Setter transbarns helse på spill
Et innlegg som anser legitim forskning utelukkende som trans-kritisk forskning ignorerer at den internasjonale diskursen om transrettigheter og helse går i en helt annen retning. Innlegg som konstruerer trans-positive ytringer som kunnskapsløse og ikke-basert på fakta, skaper et feil bilde av transforskning, prøver å delegitimere forskning som ikke passer inn i ens egne verdensbilde og setter transbarns helse og sikkerhet på spill.
Miriam Schmidt-Jüngst har skrevet doktorgradsavhandling om navneendringer hos transfolk og sosial betydning av navn.
Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
