Åpne rusområder – hva vi vet, og hva som bør gjøres | Helge Waal og Thomas Clausen

«Plata» ved Oslo S. var i mange år Oslos største åpne russcene. Innleggsforfatterne beskriver erfaringene med å bryte opp miljøet. (Arkivfoto)

Det er vanskelig å unngå at skjermede områder for rusmiddelbrukere blir til lovtomme rom.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oslo har hatt større samlinger av brukere av illegale rusmidler ulike steder i sentrum: åpne russcener. Ensidige forsøk med hjelpetiltak eller fokus på kontrolltiltak har ikke ført frem.

Erfaringer fra fem europeiske byer

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har undersøkt hvordan fem byer i Europa har klart å redusere vanskene: Amsterdam, Lisboa, Wien, Frankfurt og Zürich (SERAF rapport nr. 1/2011. Open drug scenes and overdose mortality – what to do?).

Helge Waal
Thomas Clausen

Erfaringer var:

  • Større ansamlinger av rusmiddelbrukere med åpent salg og rusmiddelbruk har alle steder ført til destruktive miljøer for brukerne og til plager og vansker for omgivelsene.
  • Åpne russcener ble selvforsterkende negative faktorer i byene og arena for nyrekruttering til illegalt rusmiddelbruk.
  • Problemene økte inntil byen utviklet en samlet plan med hjelpetiltak og alternative væresteder inklusive brukerrom på den ene siden, og aktive kontrolltiltak med bortvisning og sanksjoner for dem som trosset loven.
  • Løsningen lå i langsiktige og koordinerte planer i byene og en kombinert tilnærming, med hjelpetiltak, oppholdssteder og kontrolltiltak.
  • Kontrolltiltakene inkluderte hjemsending for dem som ikke hørte til i byen, korttidsarrestasjoner og pålegg, blant annet om å ta imot behandling.
  • Planene ble bare vellykket om de hadde støtte fra politiske og sosiale myndigheter og var langvarige.

Erfaringer fra Plata i Oslo

Oslo har gjennomført tiltak mot den største åpne russcenen: Plata. Satsingene er sammensatte og inkluderer tilbud og restriksjoner. Resultatet er:

  • Den åpne russcenen er mindre enn tidligere, overdosedødeligheten er nedadgående og nyrekrutteringen til injiserende heroinbruk er lav.
  • Men, etter at Plata ble «stengt», har en del brukere et nytt treffpunkt – i Storgata. Det er som forventet og var erfaringen også i byene som har hatt tilsvarende avvikling av store åpne russcener.

Lovtomme rom

Brukere er mennesker med problemer. De blir ikke borte selv om den åpne russcenene avvikles.

Det er kommet forslag om «å skape skjermede og tilrettelagte uteområder for rusmiljøer». Tanken er sympatisk, men erfaringene, taler mot det.

Et slikt forsøk skjedde i Wien hvor byen besluttet å tildele rusbrukere et område i en park nær Karlplatz, uten politiinngrep. Forsøket ble gitt opp på grunn av økende problemutvikling.

Det er vanskelig å unngå at slike skjermede områder blir til lovtomme rom. Erfaringene fra Plata i Oslo og Nygårdsparken i Bergen gir grunn til å være skeptisk.

Les også

Arild Knutsen om uteområde for rusmisbrukere i Oslo: – Ingen vil ha et lovtomt rom

Oslo er på riktig vei

Hva er gode alternativer?

  • Det er viktig å satse på desentraliserte og varierte tilbud til rusmiddelbrukere, slik at ansamling og attraksjon til sentrumsmiljøene reduseres.
  • Gode alternative oppholdssteder inkluderer flere innendørs bemannede brukerrom – hvor man kan bruke stoffer uten sprøyter og kan bruke annet enn heroin.
  • Tilbud om lavterskel legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er sentralt.
  • Politiet bør oppleve at deres jobb respekteres, men deres innsats må skje i samarbeid med sosiale tiltak.

Det er summen av de sammensatte tiltakene som vil gi nye muligheter for brukerne og som vil redusere problemomfanget over tid. Målet med en samlet innsats er å redusere ansamling av rusmiddelbrukere med problemer i sentrum og tilby adekvate væresteder og behandlingstilbud nær der brukerne bor.

Det synes som om Oslo by er på riktig vei. Kunnskapsbaserte tiltak er å anbefale på veien videre.