Debatt

Er Ibsens brev verdt mer enn Jo Nesbøs mailer? | Magnus Ødegaard

  • Magnus Ødegaard
    Magnus Ødegaard
    Advokat
Advokat skriver om om personvern (GDPR) og elektronisk korrespondanse av mulig historisk interesse.

Brev og mailer mellom redaktør og forfatter kan bevares for ettertiden uten at forfatteren får vite om det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er det risiko for at vi mister viktige kulturskatter og forskningsmateriale i vår iver etter å overholde de strenge kravene om sletting av personopplysninger? Trusler om rekordhøye gebyrer for brudd på EUs personvernforordning har ført til frykt for å ta vare på opplysninger og mailer etter at en ansatt slutter.

Sletter arbeidsgivere for mye?

I Aftenposten 26. februar spør Steffen R.M. Sørum om vi risikerer å miste vår nasjonale litteraturhistorie siden arbeidsgivere sletter korrespondanse mellom redaktører og forfattere etter at redaktøren slutter i jobben.

Les også

Skal vi miste vår nasjonale litteraturhistorie for et EU-direktiv? Trine Skei Grande bør gripe tak i saken nå. | Steffen R.M. Sørum

Etter at EUs generelle personvernforordning (GDPR) trådte i kraft 20. juli 2018 i Norge, er trolig for mange opplysninger blitt slettet fordi arbeidsgiver vil «være på den sikre siden».

Sørum mener GDPR utgjør en trussel for norsk litteraturhistorie og oppfordrer kulturministeren til å gripe tak i saken umiddelbart slik at Norge ikke blir historieløs. Sørum spør: «Hva ville vi ha visst om krigen om alle brev hadde blitt brent?» og «Hvis Nasjonalbiblioteket lagrer e-postene mellom meg og Jon Ewo, må Jon Ewo ifølge artikkel 5 vite om det – og da kanskje allerede før e-posten sendes?»

Sletteplikt når en ansatt slutter?

I GDPR artikkel 5 står prinsippene for behandling av personopplysninger som må ivaretas. Disse hovedreglene medfører ikke automatisk sletteplikt for arbeidsgiver: Brev og mailer mellom redaktør og forfatter kan bevares for ettertiden uten at forfatteren får vite om det.

Relasjonen forlag-forfatter fortsetter selv etter at en redaktør slutter. Det skyldes at forlagets rettigheter til å utgi en bok som regel er tidsubegrenset. Forlaget kan ha behov for dialog og for å sende avregninger til forfatter/arvinger i flere tiår etter bokens utgivelse. Forlaget kan ha lovlig behandlingsgrunnlag for å sitte på slik korrespondanse gjennom avtalen om bokutgivelse.

Sørum spør: «Men har GDPR tatt høyde for at vi må arkivere for fremtidig historieskriving

Magnus Ødegaard

Svaret er ja. Nye lovbestemmelser gir arbeidsgivere rett til å bevare opplysninger for fremtiden for visse formål. GDPR artikkel 89 og ny personopplysningslov §§ 8 og 9 sier at bedrifter kan viderebehandle personopplysninger for andre formål enn de opprinnelig ble samlet inn for.

Bortgjemte unntaksregler

Disse reglene gir lovlig grunnlag for viderebehandling av personopplysninger for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning, for statistiske formål eller for arkivformål i allmennhetens interesse. GDPR trenger ikke føre til at Norge mister kulturskatter fra brev og mailer.

Det er viktig at arbeidsgivere forstår og bruker GDPR-reglene, også de litt bortgjemte unntaksreglene som gir grunnlag for å bevare korrespondanse for ettertiden. Jo Nesbøs mailer kan være like verdifulle som Henrik Ibsens brev. Men det vil fremtiden vise bare dersom korrespondansen bevares.

Innleggsforfatteren er partner i Bing Hodneland advokatselskap og medforfatter av boken «Personvern – publisering og behandling av personopplysninger».

Les også

Mer om GDPR: Du kan nekte virksomheter å bruke data om deg

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. GDPR
  2. Personvern
  3. Kultur
  4. Debatt