Debatt

Fest for andres penger

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist
Jeg har hele tiden argumentert for at kostnaden for et OL i Oslo er for høy, og at regjeringen bør si nei til statsgaranti., skriver Jan Arild Snoen.

Hva foretrekker du – en skattelettelse på 5.500 kroner eller at Oslo får arrangere olympiske leker i 2022?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med Oslo Høyre som drivende kraft har Oslo søkt vinter-OL i 2022. Snart skal regjering og Storting avgjøre om arrangørene får det nødvendige sugerøret i statskassa — statsgarantien.

Like før jul ble kvalitetssikringsrapporten lagt frem. Den er i grove trekk i samsvar med den gjennomgangen Ernst & Young tidligere har gjort av Oslo kommunes beregninger. Nettokostnadene for landets skattebetalere anslås til 21,7-23,9 milliarder kroner. De samfunnsøkonomiske nettokostnadene blir 15,9-18,1 milliarder 2013-kroner.

Dersom dette budsjettet virkelig holder, vil det være første gang i OL-historien. Overskridelsene ved olympiske leker i tidsrommet 1960-2012 var i gjennomsnitt på 179 prosent.

For å rettferdiggjøre en slik utgift må de fordelene som ikke er tallfestet i den samfunnsøkonomiske beregningen være verdt bortimot 20 milliarder kroner. Den viktigste av disse er det vi kan kalle «fest og moro»: Den gleden Oslos innbyggere og tilreisende, samt de som ser på TV, har av at OL arrangeres her og ikke et annet sted.

Jeg har hele tiden argumentert for at kostnaden er for høy, og at regjeringen bør si nei til statsgaranti. Få er vel imot fest og moro, men slikt bør fortrinnsvis betales med egne penger, i hvert fall når prislappen er så høy som her. Her tvinges skattebetalerne til å «løse billett», enten de vil være med på festen eller ikke.

I Oslo Høyre, der jeg selv er medlem, snakker vi ofte om økonomisk ansvarlighet og forsiktig husholdering med fellesskapets penger. Nå har mine partifeller i stedet sprettet Oljefondets champagne og tatt på seg skattefinansierte løsneser.

Min side tapte høstens folkeavstemning i Oslo, uten at ja-siden fikk så stor oppslutning som idrettspresidenten på forhånd hadde stilt som betingelse. Før avstemningen ble det hevdet at Oslo-folk måtte være tette i pappen dersom de sa nei, siden andre skulle betale regningen. Idrettspresident Børre Rognlien : «Hovedstaden kommer altså til å bruke tre milliarder kroner, men få igjen 30 milliarder. Så hvis folk likevel stemmer nei, så bør de ta mattepensum for 4. klasse om igjen.»

Det var en effektiv strategi den gang. Hvem er vel imot å få mye igjen for lite? Men er de som nå skal betale Oslo-folks regning like begeistret, mon tro?

Mange tilhengere har latet som om 20 milliarder til OL ikke behøver å gå ut over noe annet. Det er selvsagt en bløff. Arbeiderpartiet, som støttet søknaden i Oslo Bystyre, må forklare hvorfor det er bedre å bruke pengene på fest enn på eldreomsorg, skoler, sykehus og psykiatri. Det samme må høyresidens partier, selv om de også har en annen mulig prioritering, nemlig skattelettelser.

Oslo Høyres tidligere finansbyråd Kristin Vinje er en ivrig tilhenger av arrangementet. Jeg spurte henne på twitter i romjulen hva hun dermed ville prioritere ned. Hun svarte: «20 mrd fordelt over perioden 2015-2022, kan for eksempel finansieres med noe lavere skattelette enn du drømmer om».

Det er en ærlig sak. Jeg sender dette valget videre til leserne. La oss dele kostnadene på voksne nordmenn: Hva foretrekker du – en skattelettelse på 5500 kroner eller at Oslo får arrangere olympiske leker i 2022?

Dessverre får de av dere som bor utenfor Oslo ikke anledning til å si deres mening i en folkeavstemning. Men kanskje din stortingsrepresentant er interessert i hva du har å si?

Mer fra Internrevisjonen:

Les også

  1. Venstresiden får pengegaver fra de superrike

  2. Arbeiderpartiets millionærer

  3. «Frigi hasjen»

  4. «Vekten blir lagt på å forklare kriminalitet fremfor å fordømme den»

  5. «Høyre har en lei tendens til å videreføre venstresidens politikk, bare den har fått virke en stund»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Internrevisjonen