Jeg har fire spørsmål om Karl Johans gate til dem som kan svare | Thomas Thiis-Evensen

I år 2000 ble Hovedstadsaksjonen igangsatt for å planlegge en omfattende opprusting av Oslo sentrum. Anledningen var selvstendighetsmarkeringen i 2005, og førsteprioritet ble å tilbakeføre symmetrien i Karl Johan, skriver Thomas Thiis-Evensen. Bildet er fra 2005.

Kan estetikk og sikkerhet forenes?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Jeg har ødelagt Karl Johans gate.» Uttalelsen kom fra Helene Kobbe i et radiointervju da det ble spurt om hva hun angret på fra sin tid som regulerings- og byplansjef.

Med det mente hun at hun i 1972 hadde tillatt utvidelse på flere meter av høyre fortau sett mot Slottet – men uten å gjøre det samme på venstre side.

Men spilte det noen rolle da? Fotgjengerne fikk jo et større fortau å gå på, og restaurantene kunne flytte ut?

Riktig, det er bare dét, at i samme øyeblikk skjedde noe med hele gatens balanse:

Midtløpet opp til Slottet ble smalere, og symmetrien rett mot balkongen ble forskjøvet til den ene siden, som om en landmåler hadde blingset på målet.

Derfor angret byplansjefen seg: Fortausutvidelsen brøt med hele nasjonalgatens grunnidé: Paraderingen ned fra Egertorget opp til Slottet langs en bred symmetrisk gate med ett fokus for øye: Balkongen med statsoverhodet under mellom søylene.

Hovedstadsaksjonens arbeid

I år 2000 ble Hovedstadsaksjonen igangsatt for å planlegge en omfattende opprusting av Oslo sentrum. Anledningen var selvstendighetsmarkeringen i 2005, og førsteprioritet ble å tilbakeføre symmetrien i Karl Johan.

Men hvordan finne et kompromiss mellom det strenge paradeuttrykket angitt av Hans Ditlev Linstow for nærmere 200 år siden og et moderne gateliv med behov for plass til kafeer, juleutsalg og valgboder?

Svaret ble å utvide det venstre fortauet likt med det høyre for dermed både å gjenopprette likevekten og samtidig gi utelivet større rom. Men da ble også to andre endringer helt nødvendige for at kjørebanen ikke skulle virke for smal: Den svarte asfalten i midtbanen ble erstattet med den samme grå granitten som på fortauene for å dempe skillet og forsterke tverretningen.

Det samme gjaldt de nye parstilte lyktestolpene i støpejern. De ble trukket et stykke inn på fortauene til begge sider for å gi optisk inntrykk av større bredde og dermed nærme seg originalen.

Opp bakken til kongeboligen ble den opprinnelige gatestørrelsen beholdt som overgang til den brede Slottsplassen, og for noen år siden ble Slottsbakken tolket som integrert i parken og belagt med grus istedenfor granitt.

I 2009 ble Karl Johans gate som en del av Estetisk plan for Oslo enstemmig vedtatt av bystyret som rettledning for fremtidige endringer.

Novembernatten 2017

Alt dette var glemt en tidlig novembernatt i fjor. Måpende borgerne våknet til skulderhøye betongrør som sto skjevt plassert mot Slottet, enten på fortauet eller på brosteinen, og som dunket sammen som mobbegjenger på annethvert hjørne.

Folk begynte å pynte på dem med kobber og plank i et slags forsøk på å rette opp estetikken.

Folk begynte å pynte på betongrørene med kobber og plank i et slags forsøk på å rette opp estetikken, skriver innleggsforfatteren.

Tilsvarende sikringstiltak som brutalt bryter med sine omgivelser, er dessuten angstskapende, har professor Sigmund Asmervik påvist i sin forskning ved NTNU: De minner oss om krigsfare.

Kanskje for å tilsløre slike faresignaler har Byrådet lovet oss blomsterpotter neste gang, når kloakkrørene engang fjernes – men også disse er visstnok bare tenkt som en temporær løsning. Flere hundre eksemplarer av samme type som de enorme jerntallerkenene langs Stortinget skal rulle nedover Karl Johan. Og blir det gjort som ved Stortinget, med små tallerkener på den ene siden av gaten og store tallerkener på den andre, gjeninnføres asymmetrien i paradeløpet.

Og blir det bare store tallerkenene plassert på hver side av kjørebanen blir midtløpet smalt som en sykkelsti. Og plasseres de midt i gateløpet må 17 mai-toget gå i sikksakk og kongebilen kjøre slalåm hver høst.
Jeg vet ikke hva Byrådet har tenkt, for jeg har ikke sett offentliggjort en eneste plan. Men enda viktigere: Jeg har heller ikke sett en plan for den endelige løsningen etter at alle temporærmillionene er brukt opp.

Felles multiplum?

Vi som ikke kjenner til truslenes art, må stole på og forutsette at en terrorsikring av nasjonalgaten er nødvendig og begrunnet.

Jeg kjenner heller ikke til de faglige kravene til form, tyngde og plassering som er nødvendige for at sikringene skal virke etter hensikten.
Derfor utfordrer jeg de teknisk kompetente med en problemstilling og en oppfordring: Kan estetikk og sikkerhet forenes frem til en løsning som er permanent?

I så fall har jeg fire hovedspørsmål til dem som kan svare:

1) Kan sikringselementene langs gaten plasseres inn på fortauene til hver side og løpe i linje mellom lyktestolpene og fortauskanten? I så fall ville gatens symmetri, men også bredden bli forsterket, samtidig som lyktestolpene ville kunne inngå som hindre.

2) Kunne hovedelementet i denne rekken mellom lyktestolpene formes som avlange og frittstående granittblokker som også vekselvis kunne sittes på og være blomsterkar? Altså noe lignende «Barcelona»-benken som anbefales i Estetisk plan? I så fall ville lineariteten i gateløpet bli understreket, samtidig som gatens dagligbruk som oppholdssted ville bli styrket.

3) Kunne avstanden mellom disse granittbenkene ha forskjellig lengde og mellomrommene gi plass til andre typer installasjoner slik som knehøye jernstolper (pullerter) kjent fra byer som Paris og New York? Eller kunstverk, som det allerede finnes to av på fortauet mot Karl Johan, nemlig «Kjakan» med sykkelen og «Fearless girl»?

Les også

Skapte spetakkel på Wall Street - nå står «Fearless girl» på Karl Johan

I så fall ville en unngå inntrykket av en sammenhengende barrière, samtidig som tekniske sikringskrav kunne inngå som deler av et moderne kulturprosjekt for utsmykning av Karl Johans gate.

4) Og til slutt: Kunne nødvendige tverrstengsler i selve gateløpet la seg løse med senkbare pullerter, slik det ellers er blitt vanlig i Europas hovedsteder? I så fall ville gaten kunne tilpasses ulik bruk, som å stå oppe og parat i hverdagen, men forsvinne helt foran marsjerende parader og barnetog?

Erkjennelse

Vi er et tålmodig folk. Hadde Byrådet før novembernatten i fjor dypt beklaget at kloakkrørene var et nødtiltak som kom til å radbrekke Karl Johan for en tid, og samtidig vist oss en helhetsplan for hvordan alt skulle bli rettet opp igjen, da hadde vi kanskje ventet. Og blitt spart både for betongsjokket og omveien om tallerkenene, og til og med gledet oss til en debatt om kvalitet, bruk og form, og ikke fortsatt måtte ha en polemikk drevet av usikkerhet og sinne.

For det ville være tragisk om også nåværende byplansjef gikk fra borde med ordene: «Jeg har ødelagt Karl Johans gate.»


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.