Debatt

Kunstvisning skal ikke preges av moralske absolutter | Stein Olav Henrichsen

  • Stein Olav Henrichsen
    Direktør, Munchmuseet

Vi bør ta etiske, men ikke moralske hensyn når vi viser kunst, skriver Mucnhmuseets direktør Stein Olav Henrichsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vi problematiserer kvinnesynet hos Munch og Gauguin, men ikke som hovedtema for utstillingen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Munchmuseets siste utstilling Med lukkede øyne – Gauguin og Munch har skapt debatt. Flere av kritikerne forventer at vi rammer inn kunsten med bestemte perspektiv, for at den skal ha relevans.

Det er skapt et inntrykk av at museet har oversett Munchs og Gauguins utdaterte holdning til kvinner. Minerva skriver at vi ikke tar jobben med å problematisere kunstnernes kvinnesyn, og i Aftenposten og Subjekt skriver Danby Choi at utstillingen har et utdatert syn på kjønn og etnisitet. Men som Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet også påpeker, er ikke dette riktig. Vi problematiserer kvinnesynet både i veggtekster og som innhold på arrangementer.

Eksperimentelle og nytenkende

Utstillingen kunne hatt Gauguin og Munchs kvinnesyn som hovedtema. Det hadde vært både interessant og relevant. Denne gangen var perspektivet å vektlegge bakgrunnen for at Gauguin og Munch ble anerkjente kunstnere ved å vise hvor eksperimentelle og nytenkende de var i sitt arbeid. Det er derfor vi har lagt til rette for at besøkende kan lage sine egne trykk, slik at forståelsen for Munchs og Gauguins arbeid styrkes.

At det skal være et kriterium at utstillinger vinkles i forhold til bestemte biografiske fakta eller samfunnsaktuelle debatter, for at kunsten skal ha relevans i dag – slik enkelte kritikere har etterlyst – tar vi avstand fra. Likevel synes vi kjølvannet debatten skaper, er viktig.

  • Første norske kunstner til Russlands prestisjemuseum siden Munch: – Jeg er heldig som får oppleve dette i levende live, sier Marianne Heske

Å være politisk ukorrekt

Museenes oppgave er todelt. De har både ansvar for å forvalte en felles kulturarv og et ansvar for å aktualisere den for publikum. Når vi aktualiserer, leter vi alltid etter interessante perspektiver og nye innfallsvinkler.
Siden det er godt kjent at Gauguins privatliv var problematisk, og at Munchmuseet behandlet Pubertet opp mot overgrepstematikk i Melgaard-utstillingen, ble vinklingen vi valgte denne gang en annen.

Og for å unngå rituell tilslutning til #Metoo-debatten, ble overskriften i rommet med portretter av kvinner valgt til Empati – nettopp for å åpne opp kunstverkene og for å gå i polemikk med etablerte sannheter om sammenhengen kunsten ble produsert i.

Dersom museets oppgave nettopp er å finne ulike måter å forstå kunsten på, og om det da skal hvile et etisk krav om at kunstverk må problematiseres på bestemte måter for å kunne vises, hvilken kunst og hvilke tolkninger sitter vi da igjen med? Kan vi i det hele tatt vise kunst fra før 1950, produsert i en tid med et utdatert kvinnesyn, uten alltid å måtte kommentere nettopp dette aspektet?

Polemisk debatt

Et annet spørsmål er om vi skal ta moralske hensyn når vi viser kunst? Det bør vi ikke. Etiske, ja, men ikke moralske. Som museum føler vi oss trygge på at all kunst kan vises uten krav til forhåndsbestemte tolkninger, og at det nettopp er det som er kunsten og kunstinstitusjonens styrke og oppgave.

Kunsten som fri ytring er under press, og kunsten er i ferd med å innskrenkes til hva som er fakta og hva som er sann virkelighet. Et nylig eksempel er hvordan The Metropolitan i New York før jul ble møtt med krav om å fjerne bildet Thérèse Dreaming (1938) av kunstneren Balthus, fordi bildet viser en ung jente som sitter med beina trukket opp så vi kan skimte undertøyet hennes. I 2015 krevde organisasjonen Freethem Norge at Astrup Fearnley-museet fjernet bildet Spirituel America av kunstneren Richard Prince som viser en gjengivelse av et foto av den 10 år gamle skuespilleren Brooke Shields fremstilt på en seksualisert måte.

Kritiske røster hevder at visning av kunsten gjentar et overgrep mot personene som fremstilles. Andre vil mene at kunstens hensikt er å peke på hva som har skjedd, og hva som fortsetter å skje, nettopp for å bryte opp etablerte forestillinger og betydningsrom i det samfunnet vi lever i.

Munchmuseet vil unngå at visning av kunst får et preg av moralske absolutter. Det vil ingen være tjent med.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kunst
  2. Utstilling
  3. Munchmuseet
  4. Edvard Munch

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Den nye Munch-utstillingen er best med øynene lukket

  2. KULTUR

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  3. KULTUR

    Den første store Dada-utstillingen i Norge: – En taktikk for å overvinne undertrykkelse

  4. KULTUR

    Munchmuseet skal samarbeide med Sparebankstiftelsen, får dette verket i gave

  5. KULTUR

    Munchmuseet sier farvel til Tøyen etter 56 år

  6. KULTUR

    Seks kunsthøydepunkter å få med seg i sommer